Bygningsvern

Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for vern av bygninger og anlegg i hele fylket. Aust-Agder har en rik bygningsarv med mange verdifulle bygninger og bygningsmiljøer.

Foto fra Risør

For bygninger som har verneverdi, men som ikke er fredet, har fylkeskommunen et ansvar først og fremst i forhold til råd og veiledning. Det kan gis råd enten til kommunen i forbindelse med en byggesøknad, eller det kan gis råd direkte til den enkelte huseier. I slike saker er det kommunen som er ansvarlig myndighet.

Dersom bygningen er fredet og den er oppført etter 1537, er det fylkeskommunen som er forvaltningsmyndighet. Det betyr at søknad om tiltak på et fredet bygg (nyere enn 1537) skal behandles av fylkeskommunen dersom tiltaket kan defineres som mindre vesentlig. Bygninger eldre enn 1537 er automatisk fredet. For slike anlegg er det Riksantikvaren som er rette myndighet.

Bygninger er en viktig del av vår felles kulturarv. Gamle hus vitner blant annet om samfunnsforhold, liv og virke, tidligere tiders kunnskap om natur og klima, håndverk og materialkunnskap.

Aust-Agder har et stort innslag av verneverdig bebyggelse.

I Setesdal finner vi bygninger som ennå har spor av årestua, og loft og stolpehus preger fortsatt mange gårdstun. Det eldste loftet i dalen er Haugenloftet på Åraksbø som dateres til 1217/1218.

Langs kysten er det den tette trehusbebyggelsen i byene og uthavnene som en særlig legger merke til. Denne bebyggelsen kan først og fremst knyttes til seilskutetida.

 

Haugenloftet på Åraksbø i Bygland kommune. Aust-Agders eldste ikke-kirkelige bygning er godt bevart. Årringdatering av tømmeret viser at tømmeret som ble benyttet ble felt i år 1217-18 og  begynte å vokse i vikingtid.

Fredet, regulert til bevaring eller verneverdig - hva er forskjellen?

Det finnes flere former for vern av kulturminner. Her følger en kort oversikt:

Fredninger etter kulturminneloven Alle kulturminner eldre enn 1536 og bygninger eldre enn 1650 er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4. Kulturminner yngre enn 1650 kan fredes etter kulturminnelovens § 15, hvis de kulturhistorisk eller arkitektonisk har nasjonal verdi. Dette kalles vedtaksfredning.

Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet. Vedtaksfredete bygninger har strenge vernebestemmelser angående eksteriør, og som regel også for interiør. Det er også mulig å frede et område rundt en bygning ved hjelp av § 19 i kulturminneloven.

Ønsker man å frede et større kulturmiljø eller et landskap med flere typer kulturminner, benyttes § 20 i kulturminneloven.

De fleste fredete anleggene i Aust-Agder finner vi i Setesdal, særlig i Valle kommune, og langs kysten

Les mer om grunnlaget for vern i Riksantikvarens vernestrategi.

 

Anlegget Bossvika i Risør er fredet

Bevaring etter plan- og bygningsloven Kulturminner og kulturmiljøer kan vernes gjennom plan- og bygningslovens § 25.6 og reguleres til ”Spesialområde bevaring”. Det innebærer at bygninger eller anlegg ikke kan rives, det kan også lages bestemmelser for eksteriøret, men man står fritt til å endre en bygning innvendig.

Ved vern av større kulturmiljøer legger man ofte vekt på å bevare helheten for eksempel med bygninger, trapper, hager, vegetasjon, veier, terreng, landskapsformasjoner osv.

I Aust-Agder er det særlig kystkommunen som har områder som er regulert til spesialområde bevaring. Sentrumsområdene i både Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand, samt deler av Arendal sentrum er regulert med bevaring som formål. Det samme gjelder for en del av uthavnene.

Verneverdig Selv om et kulturminne eller kulturmiljø ikke er fredet eller regulert til spesialområde bevaring, kan det være verneverdig. Det er derfor viktig at både kommunen og fylkeskommunen vurderer verneverdien til disse kulturminnene i forbindelse med plan- og byggesaker. Noen ganger kan det være nødvendig å gi dem et formelt vern, enten gjennom fredning eller regulering til spesialområde bevaring. Men like viktig er det at den enkelte eier er oppmerksom på og verdsetter de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene.

Sefrak – et register for gamle bygninger

De fleste norske bygninger fra før 1900, er registrert i det nasjonale bygningsregisteret Sefrak. Det innebærer ikke at bygningen har et formelt vern. En Sefrak-registrert bygning er en indikasjon på at bygningen kan være verneverdig, eller at den tilhører et verneverdig kultumiljø eller kulturlandskap. Sefrakskjemaet har bilder, samt opplysninger om bygningens alder, opprinnelig funksjon,historie osv. Sefrak-registeret er et nyttig hjelpemiddel både for kommunene og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.