Kulturminne mars: Klebersteinsbruddene på Hisåsen

Månedens kulturminne i mars er klebersteinsbruddene på Hisåsen i Lillesand.

Det store bruddet på Hisåsen, spor etter uferdige gryter sees fortsatt i veggen  Foto: Nils Ole Sundet, AAfk.

Månedens kulturminne er klebersteinsbruddene på Hisåsen i Lillesand kommune. Vi inviterer leseren på en liten reise i forskningen rundt bruddene på Hisåsen fra 1876 og frem til i dag.

Stein som man kan skjære i med kniv? Kleberstein er myk, og det gjør den lett å forme. I tillegg har den egenskaper som gjør at den lagrer varme. Dette gjør steinen godt egnet til gryter, lamper, fiskesøkker og andre hverdags ting, men er også blitt brukt til bygging av monumentale kirkebygg i middelalderen.

Hisåsen

Emner til gryter i bruddet. Fra det store bruddet på Hisåsen. Foto: Nils Ole Sundet, AAfk.

Det er ikke bare et brudd på Hisåsen, men mange. Det er et stort brudd som dominerer som en innhugget kløft i bergveggen (se foto over). Kleberstein har i Norge blitt benyttet siden steinalderen. De eldste sporene for uttak av kleber på Hisåsen kan dateres til vikingtid. I vikingtid og middelalder var klebergryter en betydelig handelsvare, og påbegynte, men uferdige gryter kan tydelig ses den dag i dag i flere av bruddene.

Når bruddene på Hisåsen gikk ut av bruk vet vi ikke, og vi vet heller ikke om de noen gang ble "glemt". Kunnskapen om brudden på Hisåsen kan i nyere tid i hvert fall trekkes tilbake til ca. midten av 1800-tallet. Antikvar Nicolay Nicolaysen besøker bruddene i 1876 og omtaler i innberetningen at de var kjent noen år tidligere i tilknytting til en grenseoppgang mellom eiendommer.

Gryteemne på toppen. Foto: Nils Ole Sundet, AAfk.

Bruddene har blitt beskrevet og tolket av flere generasjoner med forskere. Hvordan arkeologene jobber med steinbrudd, fra forsker til forsker, kan man finne i innberetningene. Arkeologer, historikere, geologer og fra andre fagfelt jobber med å sette sammen biter av informasjonen om kleberbruddene, for å få mer kunnskap om enkelte detaljer (f.eks. huggeteknikk) eller større sammenhenger som for eksempel organisering av steinbruddene og handelsruter. For å nevne noen biter, så er selvfølgelig bruddene og informasjon som kan hentes direkte fra disse utgangspunktet, med tolkning av spor etter verktøy, og kanskje med eldre fortellinger og beskrivelser om arbeid i bruddene, skipsforlis med last av klebervarer (knyttet til handelsruter) og geologiske analyser for å spore stein brukt i bygninger til det bruddet den kommer fra.

Fylkeskommunen gir denne måneden leseren en mulighet til selv sette seg inn i forskernes arbeidsgang fra 1876 og frem til i dag. Gjennom å følge tankegangen fra forsker til forsker, hvordan de bygger på hverandre og ideer utenfra, så gir dette et lite innblikk i hvordan flere generasjoner med arkeologer har jobbet med klebersteinbruddene på Hisåsen, og hvordan nye tanker og ideer tas inn som en del av utviklingen for å forstå vår felles forhistorie.

De første faglige undersøkelser: Sigurd Grieg besøkte Hisåsen 2. juni 1931, og innberetningen om undersøkelser er datert 8. august 1931. I denne innberetningen så finner man også kopi av avisomtale av bruddene i 1875 og antikvar Nicolay Nicolaysens beskrivelse av sitt besøk i 1876. Fylkeskommunen beklager den dårlige kopien av innberetningen.

Oversiktsverk: Arne Skjølsvold, Klebersteinsindustrien i vikingetiden, Oslo 1961.

Oppfølgende undersøkelser: Elisabeth Skjelsvik sin artikkel, Klebersteinsbruddene i Aust-Agder i Det var en gang årsskrift no. 5 1996-97, utgitt av Vestre Moland og Lillesand Historielag, tar for seg ØK-registreringer på 1970 og 1980-tallet og en geologisk kartlegging av bruddene i 1988.

Klebersteinsbrudd i nå- og fremtid: Interessen for kleberbrudd stopper ikke opp. To konkrete eksempel er ivaretakelsen av Nidarosdomen og  kvernsteinbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane.

Forslag til videre lesing:

T. Låg, Agders historie 800-1350, Agder historielag 1999.

Torbjørn Preus Schou, Handel, produksjon og kommunikasjon. En undersøkelse av klebersteinsvirksomheten i Aust-Agders vikingtid med fokus på Fjære og Landvik, masteroppgave i arkeologi, Universitetet i Bergen 2007.

Ø. J. Jansen og I. Baug, I vesterled - på jakt etter norsk kvernstein. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2012.

Steinhoggerne -  hvem var de? en reise i tid og rom

www.millstone.no

www.norark.no/utmarka