Kulturminne juli: Eikelands verk

Eikelands Verk er et gammelt håndverks- og industriområde hvor det nettopp i år er hundre år siden det var større virksomhet her.

Den steinbygde kanalen med husene langs Gata i bakgrunnen. Foto: Kristen Flaten

Eikelands Verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med oppstart året etter. C.A. Ginheimer var den som satte dette i gang, men han måtte i 1720 overlate jernverket til M. Weichardt. Fra 1725 kom flere generasjoner trelastkjøpmenn Ellefsen. Skipsredet og trelastkjøpmann H. Carstensen overtok verket i 1799. I 1835 gikk det videre til hans arving C.H. Carstensen. Fra 1853 eid av Nic. Aall ved Næs jernverk fram til konkursen ved Næs Verk i 1884. Jernverket produserte i hele perioden råjern, stangjern, ovner og andre utstøpte varer. I 1802 oppgir eieren H. Carstensen at det er 76 familier knyttet til jernverket. I mange år var det imidlertid omkring 30 faste arbeidere, de øvrige var dagarbeidere. Arbeiderne bodde enten på sjølve verket eller på plasser i nærheten. Ingen jernverkseiere har bodd på Verket, jernverket har alltid vært styrt ved forvaltere.

Mistbenkene. Foto Kristen Flaten

Mens Næs Verk starta opp igjen etter en reorganisering i 1884, ble Eikelands Verk lagt ned som jernverk. I motsetning til mange andre gamle jernverk ble murer og tufter ikke fullstendig ødelagt etter nedlegginga i 1884. Bygninger, som den store stangjernhammeren og kolhuset til masovnen (det revet), var revet før jernverket stoppa. Masovnens tekniske maskineri, som var ganske nytt, ble overtatt av Nes Verk og flytta dit, og det medførte at masovnen ble revet.

Eiendommen ble først overtatt av Gjerstad herred og deretter ble deler solgt til nye interessenter som etablerte tresliperi på stedet. Dette ble igangsatt i 1889. En del produksjonsbygninger ble fjerna, men flere ble ominnredet til nye formål. Bolighusene ble fortsatt ansett for brukbare til boliger for arbeidere og disponent. Tresliperiet ble imidlertid nedlagt i 1916, da mangelen på årgangsvann ble erkjent. Hovedproduksjonen av tremasse foregikk allerede fra 1907 på Søndeled. Det ble i 1916 bygd et kraftverk i tresliperibygningen. I 1951 ble tresliperibygningen ble revet og nåværende kraftverksbygning reist, utført i tilpasningsarkitektur. Kraftverket er fortsatt i drift. I perioden 1912-27 var det amtshusmorskole i den nye forvalterboligen.

I 1935 ble størsteparten av eiendommen solgt fra AS Egelands Verk til tidligere gårdsbestyrer Kristen Strat. Det gjenværende arealet til bedriften A/S Egelands Verk lå i tilknytning til elva fra innlandsvannet Svart. Den gamle forvalterboligen var fram til rundt 1990 bolig for tilsynsmannen ved kraftverket. I 2008 ble bygningen solgt og fradelt med en passende tomt, og boligen er nylig istandsatt og modernisert.

Gårdsbruket ble i en del år fra 1935 drevet med den nye forvalterboligen (også kalt Aallgård) som våningshus. Etter krigen ble det etablert nytt tun lengre mot øst med det gamle bolighuset i Kroken som våningshus. Den nye forvalterboligen ble solgt fra og var fra slutten av 1950-åra omgjort til kombinert bolig og trevareverksted. Fra 1972 har bygningen vært boligkjøp.

Arbeiderboligene i Gata hadde fram til 1960-åra vært bebodd, men var i sterkt forfall da de i begynnelsen av 1970-åra ble overtatt som ferieboliger, hvor eierne starta oppussingen sjøl. Størsteparten av arealet er fortsatt knytta til gården i Kroken, med arbeiderboligene i Gata som festetomter.

Etter at den første bygningsfredningsloven kom i 1920, gikk det kort tid før det ble vedtatt fredning av Eikelands Verk. Vedtaksfredning av Eikelands Verk var blant de aller tidligste fredningene i landet. Disponenten for I/S Egelands Verk, Peder Arnold Hansen, så den kulturhistoriske verdien i å ta vare på minnene etter det gamle jernverket. Han overlot de gamle tremodellplatene til støpejernsovnene til Norsk Folkemuseum for å sikre dem for framtida (en tidlig ovnsmodell).

Men det ble ikke etablert nye verksteder og industriforetak som trengte arealene til nye lokaler. Murer og murrester ble liggende urørt i mange tiår, selv med en drift av jorda og beiting i utmarka.  Se Eikelands Verk fra lufta.

Aust-Agder fylkeskommune, fylkesutvalget, har i møte 21.6.2016 enstemmig vedtatt å legge forslag til fredning av Eikelands Verk ut til offentlig høring (fredningsdokumentene og mer utfyllende informasjon).