Kulturminne juni:Et gammelt loshus på Merdø

Månedens kulturminne for juni skal handle om byggeskikk i uthavna Merdø. Vi har vært så heldige å få en liten smakebit av en artikkel Hilde Austarheim ved Aust-Agder museum og arkiv har arbeidet med den siste tiden. I artikkelen tar hun for seg byggeskikk på Merdø og spesielt fokuserer hun på historien til et av de gamle gavlhusene som ligger like ved Merdøgaard museum. Huset er i dag revet og erstattet av et nytt, men historien er godt bevart og gir verdifull innsikt i uthavnenes historie.

Finnur Magnussons akvarell «Mardow No 1» datert 16. august 1801, viser Merdøs østre bebyggelse i den gamlas uthavnas tid. De store husene er et resultat av oppgangstidene innen sjøfarten på 1700-tallet. Mot vest (til høyre) ses våningshuset på eiendommen som senere fikk navnet Merdøgaard museum, med fjøset bak til høyre og sjøboden til venstre, som i dag. Øst for Merdøgaard lå den gangen tre store våningshus med gavlen mot sjøen, og her var flere eiendommer bak. Merdøgaards våningshus er framstilt med valmet tak, mens det i dag har saltak. Foto: Det Kongelige Bibliotek, København.

Gavlhuset og nedeneshuset

Langs kysten og i de kystnære bygdene i Aust-Agder er det bevart flere eksemplarer av to spesielle hus, gavlhuset og nedeneshuset, begge med tydelige europeiske forbilder. Gavlhuset er en svært gammel hustype, også kalt «strandsitterhus», da dette var huset for sjøfolk, loser og fiskere langs stranda. Hustypen har fått sitt navn etter den karakteristiske gavlen som er husets hovedfasade.Nedeneshuset, som var det vanlige våningshuset på gårdene i hele Øst-Nedenes, ble for det meste ble oppført fra midten av 1700-tallet og fram til 1800. Nedeneshuset består av to tømmerkjerner med midtsval og langsval, og kan være et påbygd hus.

I tillegg til bevarte bygninger, eller deler av bygninger, kan arveskiftemateriale gi viktige opplysninger om den eldre byggeskikken. Skiftematerialet fra perioden 1696-1800 viser at den vanligste hustypen på Merdø var mindre våningshus med 2-romsplan (stue og kjøkken), gjerne med svalgang foran inngangen med trapp. Husene var laftet og fikk tidlig tegl på taket. Tømmerveggene fikk bordkledning, kanskje på forsiden først, etter hvert på hele huset. Husene fikk tidlig jernovner.

Uthusene ble lavere prioritert, og de er i mange tilfeller betegnet som «forraadnede» eller «brøstfældige» og vi finner eksempler på gjenbruk av materialer. Takene var tekt med hon- og bordtak lenger fram i tid før de fikk tegltak, og de sto lenger upanelt. Utover på 1700-tallet preges bebyggelsen av at flere familier blir formuende, noe som avspeiles i stadig mer standsmessige hus.

 

Fra salteriboden i Merdøgaards sjøbod. Sjøboden er satt opp av eldre stokker som har vært brukt i en sal med malt dekor med dyr og planter. Ved gjenbruk ble stokkene satt opp mer vilkårlig. Foto: Karl Ragnar Gjertsen. AAKS.DF.2007.02.

«Mardøe Vigen» - husmannsplass og loshus

Vi skal følge ett av de gamle gavlhusene gjennom flere generasjoner og se på hvem som eide det og hvordan det ble endret. Huset lå ved siden av det som i dag er Merdøgaard museum. Det ble revet, men det finnes et fotografi som viser at det var et gavlhus.

I manntallene i 1663-1666 finner vi ”Joen Mardøe Vigen” som eide jord i Østre Skare på Tromøy. I manntallet i 1701 er Jon ikke oppført sammen med de andre oppsitterne på Merdø, men på «Merdøe eie» under Arendal. Her finner vi «Joen Knudsen, 60 år”, som var husmann, los og fisker. Jon Knudsøns andre kone var Helje Hansdatter Skare, som døde omkring 1697. Hennes mors søster, Anne Hansdatter Skare, var gift med Niels Thommessøn på østre Merdø. Niels Thommessøn var sønn av Thommes Madssøn, som var stor grunneier på Merdø. Det må ha vært på grunn av denne familietilknytningen at Helje og Jon fikk ryddet seg en plass på denne eiendommen ute i uthavna. For Jon var nok muligheten for losvirksomhet den viktigste grunnen til å flytte ut til Merdø.

Det er først i skiftet etter Jons svigersønn, Hans Aslachsen d.e. (ca. 1675-1736) fra Revesand, at husene er beskrevet. Hans var en av de første organiserte losene på Merdø.

Våningshuset hadde 2-romsplan og var forfallent, noe som tyder på at det er Jon Knudsens gamle hus fra 1600-tallet det er snakk om. I stuen var det ellers faste benker, et bord, et gammelt hollandsk skap og grue (peis). Ved stuen var et lite kjøkken, også med grue, et gammelt bord og en gammel slagbenk. I andre etasje var det et stort kammers med grue, noen faste benker, bord og krakk og ved siden av et spiskammers. Huset var tegltekt og bordkledd. Bryggerhuset med grue, bakerovn og bakstebord beskrives som «brøstfældig». I fjøset med trev holdt en rød og hvit ku til. På eiendommen var det en liten kålhage. Husene ble fremdeles taksert til 70 riksdaler, samme verdi som i Jon Knudsøns tid.

 

Merdøgaard og gavlhuset på østre Merdø, antakelig i 1870-årene. Gavlhuset har to etasjer med tre vinduer, loft over med et lite vindu og svalgang på siden med dør og vindu. Huset ble revet i 1891, og nytt hus i sveitserstil oppført på eiendommen. Fotograf ukjent. AAM.M.1080.

Sønnen Aslach Hansen, født ca. 1727, overtok eiendommen og var los, som sine forfedre. Han druknet den 14. september 1764, og husene er igjen beskrevet i hans skifte. Av bygningsmessige endringer fra 1736 nevnes ikke annet enn en sval ved inngangen. Men vi får vite litt mer om husene og eiendommen, som sannsynligvis var slik det også hadde vært tidligere. Det var et «øde loft» over 2. etasjen, stuen hadde tre vinduer, kjøkkenet hadde ett og loftet to vinduer. Bryggerhuset var tekt med bord. Til eiendommen hørte også brygge og bolverk til vannet. I innredningen nevnes også noen endringer. Stuen hadde fått jernkakkelovn, ikke grue som i 1736, og på loftet var det kommet tre faste sengesteder. Husene med tomt ble nå taksert til 120 riksdaler, så husene hadde nok blitt satt godt i stand.

Etter Aslach Hansen overtok sønnen Hans Aslachsen d.y. (1752-1798) denne eiendommen. Hans fulgte familietradisjonen og var los. Han var gift to ganger, og hadde åtte barn i første ekteskap med Ragnhild Pedersdatter (skifte 1795) og tre barn i andre ekteskap med Anne Marie Pedersdatter. I kjøpekontrakten fra 1791 beskrives eiendommen med våningshus og bryggerhus, som han hadde arvet fra sine foreldre, med tilhørende mur og naglefast innredning, brygge og have og fri grunn. Da han døde bare 46 år gammel i 1798, satt Anne Marie igjen med sine to små barn og ett som ble født etter farens død. I tillegg hadde hun tre av de minste sønnene Hans hadde fra første ekteskap hjemme.

Huset ble revet og erstattet av et sveitserhus i 1891.

 

Sveitserhuset som ble oppført der det gamle gavlhuset hadde stått, i 1891. Foto; Hilde L. Austarheim, 2008.

Tekst er skrevet av : Hilde L. Austarheim 2019-05-20