Kulturminne februar: "VINDUER ER HUSETS ØYNE"

Husets vindu har mye å si for utrykket på huset. Mange hus er et hus preget av flere stilperioder. Husene har ofte fått nye vinduer ettersom motene skifter. Slik kan en ofte se utviklingen av vinduer på ett og samme hus

Foto Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommune

Før vindu med glass kom, kunne blærer av svin og ku brukt til overdekning over ljoren i taket og i kirkeglugger. Det kunne og være små glugger i veggene forsynt med et slags skyvelokk. De første vinduene vi hadde i Norge var i kirkene i middelalderen. På slutten av 1600-tallet begynte de rikeste å ha råd til vinduer i boligene, men ikke før på begynnelsen av 1700-tallet ble det vanlig i bolighus. Glass var dyrt og måten en framstilte det på, gjorde at en ikke klarte å lage så store flater.

Eksempler på vinduer fra seint 1600-tall – tidlig1700-tall. Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommuneSEINT 1600-TALLET - TIDLIG 1700-TALLLET

Til å begynne med ble glassrutene satt i sprosser av bly med avstivere av jern eller hardt treverk, gjerne einer. Glasset i de eldste vinduene er kronglass. Utgangspunktet er en glassboble som glassblåseren bearbeider til en sirkelrund skive som de enkelte rutene skjæres ut av. Som følge av at glasset er håndlaget, har det varierende tykkelse. Fargen er gjerne grålig eller grønnlig, og overflaten er ujevn med mer eller mindre tydelige spor etter produksjonsmetoden.

Eksempler på vinduer fra 1700-tallet (Barokk – Rokokko). Foto: midtre foto Øyvind Stølefjell; foto til venstre og til høyre Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommune1700-TALLET (BAROKK - ROKOKKO)

Etter hvert settes glasset i kittfals i sprosser av tre. Til sprosser ble emner av seinvokst furu valgt. Vinduene består av små ruter. Som regel har ettrams vinduer tre ruter i bredden og tre eller fire ruter i høyden. Torams vinduer har to ruter i bredden og tre eller fire ruter i høyden i hver ramme. Større bygninger kan ha vinduer med flere ruter enn dette. Ofte er bare den ene rammen åpningsvindu og hengslet på midtposten. Fremdeles brukes kronglass, men etter hvert blir taffelglass mer og mer vanlig. Taffelglasset er også håndlaget, men glasset blåses i form av en sylinder som brettes ut. Metoden gir billigere glass enn kronglass, og kvaliteten på glasset er jevnere. Taffelglass var i bruk til et godt stykke inn på 1900-tallet.

Eksempler på vinduer fra tidlig 1800-tall (Louis Seize). Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommuneTIDLIG 1800-TALL (LOUIS SEIZE)

På begynnelsen av 1800-tallet er rutene fremdeles små, sprossene er spinkle. Hjørnebeslagene ble enklere. I Lillesand og vestover finner vi det «engelske skyvevinduet på denne tiden. I dette område finner vi også mange vinduer formet som en halvsirkel, ofte i et lite takoppbygg på midten av huset eller som her over døra.

Eksempler på vinduer fra begynnelsen av 1800-tallet (empire). Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommuneBEGYNNELSEN AV 1800-TALLET (EMPIRE)

En mye brukt vindustype i senempiren er torams vinduer med tre ruter i hver ramme. På mindre bygninger og for eksempel i bakgårder kan en finne mindre vinduer med bare to ruter i hver ramme. På litt større bygninger finner en gjerne krysspostvindu med fire rammer og horisontal sprosse i de to nederste rammene.

Eksempler på vinduer fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet (sveitserstil). Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommuneSLUTTEN AV 1800-TALLET, BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET (SVEITSERSTIL)

I sveitserstilen tas krysspostvindu uten sprosse i nederste ramme i bruk. Vinduene øker i størrelse. I mindre hus brukes også torams vinduer av samme type som i senempiren. Andre vindusformater blir brukt, f.eks. små, kvadratiske vinduer som er dreid 45 grader. Med sveitserstilen kommer også rikt utformet, utvendig belistning av vinduene, og vinduene integreres i fasadens dekor.

Eksempler på vinduer fra 1920-1950 (jugend, det nye Norge og funksjonalismen). Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommune1920-1950 (JUGEND, DET NYE NORGE og FUNKSJONALISMEN)

Det mest vanlige jugend-vinduet har krysspost mer fire ruter i øverste rammer. Etter hvert kommer mange vindustyper tilbake igjen, med ny barokk og nyklassisisme, men med en annen belistning og detaljering. Inntil funksjonalismen kommer. Nye produksjonsmetoder av glass hadde etter hvert ført til at en kunne ha store vindusflater uten sprosser. Det vinduet som er svært karakteristisk i bolighus i denne perioden er det som har to rammer og midtpost. Nå forsvinner det meste av dekorative detaljer som profillister, hjørnekasser og konsoller. Ofte er vinduet plassert ut mot hjørne på huset. Vinduene har ennå hjørnejern og er sidehengslet.

Vinduer fra flere tidsperioder. Alle foto: Ragnhild Dietrichson, Aust-Agder fylkeskommune

Her er eksempel på at huset har mange typer vinduer fra flere perioder.  Andre ganger kan en se tydelige spor i bygningen etter tidligere typer vinduer. Ofte har vinduer en har skiftet ut fra våningshus, fått plass i uthus, som her satt inn sidelengs.

De vinduene som er vist som eksempel her, viser bare en liten del av det mangfoldet som ennå finnes. 

Gamle vinduer er i dag begynt å bli sjeldne - så sjeldne at har du et gammelt vindu må du se på det som en antikvitet, noe du må ta godt vare på. Dersom en skifter vinduer mister en mangfoldet av ulike typer vinduer, og i tillegg ofte profiler og omramning som ikke er standardvare. Om du tar godt vare på ditt gamle vindu, vil det vare lengre mye enn et nytt. Det er fullt mulig å oppgradere gamle vinduer slik at de isolerer godt både mot kulde og sjenerende lyd.

Fylkeskommunen arrangerer jevnlig vinduskurs, her kan du melde deg på og lære om vedlikehold og istandsetting av vinduer.

Ta vare på ditt gamle vindu!

Annonse vinduskurs

https://austagderfk.pameldingssystem.no/kurs-istandsetting-av-vindu-1

Tekst ved Ragnhild Dietrichson

 

Litteratur for videre fordyping:

Håkon Gøthesen, Gamle vinduer: historikk, restaurering og vedlikehold. Gøthesen forlag 2012.

Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne, Gamle trehus. Historikk, reparasjon, vedlikehold. Gyldendal norsk forlag 2011.

https://www.riksantikvaren.no/Tema/Energisparing/Gode-raad-om-energisparing/Vinduer

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/vindu-og-doer