Kulturminne mai: Gravrøysa som ble borte

Månedens kulturminne i mai er en gravrøys som ligger på Hasseltangen i Raet nasjonalpark. Denne gravrøysa er vanskelig å se, fordi den er nesten helt borte. Den er bare en skygge av seg selv, og til og med garvede arkeologer har problemer med å gjenkjenne kulturminnet. Heldigvis finnes det kilder som kan fortelle oss litt mer om hva som har vært her. Situasjonen er dessverre ikke så spesiell, det finnes mange gravrøyser og gravhauger i fylket vårt som har blitt borte, eller som er forvandlet til det ugjenkjennelige.

Bilde av restene av gravrøysa på "Verdens Ende" på Hasseltangen. Bilde er tatt mot sørvest av Ingvild Paulsen/Aafk

Kartutsnitt som viser markering av gravrøysa på Hasseltangen i Grimstad.

I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, og publikumsversjonen Kulturminnesøk  (se https://bit.ly/2jieHi8) er det registrert en gravrøys som heter id: 52929 Verdens Ende. Røysa er tydelig på kartet, men når man går ut i terrenget for å se, så er det utsikten man ser, ikke en monumental gravrøys.

Gravrøysa er (var) en klassisk kystrøys og ligger ytterst på Hasseltangen, nord for Fevik. Den ligger på kronen av bergryggen. Den er uklart markert og mye stein er kastet utover. Røysa er bygget av svært liten rundkamp. Det meste av steinen ligger nå i N- og V-utkant av røysen, så formen er nærmest avlang, orientert NØ-SV.

Røysa er omtalt i kilder fra 1877, så vi vet at røysa ble utkastet allerede i perioden 1847-57. Kildene forteller at det inni røysa ble funnet en liten kiste av reiste heller. I kista ble det funnet noen små dekorerte biter av bronse og et leirkar med brente bein. Gjenstandene skal være tapt, men opplysningene forteller oss at det helt sikkert var en gravrøys på stedet.

"Gravrøysa" markert med stikkstang til høyre i bildet, Nasjonalparkforvalter Jenny M. Golbrandsen til venstre Foto: I.Paulsen/Aafk

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at det har vært et fint sted å ha en gravrøys på Hasseltangen, med blant annet utsyn til Jerken og de virkelig store gravrøysene der. Men det er vanskelig å vite hvordan vi skal ta vare på, og forvalte kulturminner som er så skadet som denne, på en god måte. Hasseltangen er et populært turområde som er tilrettelagt for ferdsel, og det er ikke lett for besøkende å forstå at det er noe som er verdt å ta vare på her.

Det er et ganske stort inngrep å rekonstruere, eller bygge opp et kulturminne på nytt.  I dette tilfellet tror vi at det kan være en god løsning, fordi det blir mulig for publikum å forstå og lese landskapet i nasjonalparken. Det er ikke bare isbreen som har formet landskapet, menneskene har i flere tusen år også satt sine spor. Opplysninger om funn av bronsegjenstander antyder at røysa er bygd i bronsealder, for 2-3000 år siden.

I samarbeid med Kulturhistorisk museum i Oslo ønsker Aust-Agder fylkeskommune å undersøke restene av gravrøya for å se om det er mulig å finne ut noe mer om røysa. Vi har for eksempel lagt merke til at det ligger uvanlig mye knust kvarts i restene. Er det den del av gravhaugen? Kan vi finne rester av bein eller keramikk?

Knust kvarts i restene av gravrøysa.

Restene av gravrøysa er fredet og det er ikke lov til å søke med metllsøker eller å grave i området som er fredet.

Bildet under viser utsikt fra gravrøysa i 1957. Bildet er tatt av Elisabeth Skjelsvik fra Kulturhistorisk Museum som registrerte gravrøysa i det som da het fornminneregisteret. Se kulturminnesøk for å se kulturminner i nærheten av røysa https://bit.ly/2HBDR9T