Kulturminne august: Ansiktsurnene i gravhaugen på Moen i Grimstad

Månedens kulturminne er ansiktsurnene fra bronsealderen. De er funnet i en stor gravhaug på gården Moen i Grimstad. Gravhaugen er en del av et større gravfelt.

Månedens kulturminne i august er ansiktsurnene fra bronsealderen, og som navnet tilsier har urnene formet som et ansikt. De er funnet i en stor gravhaug på gården Moen i Grimstad. Gravhaugen er en del av et større gravfelt som ligger på Vik, og gravhaugen har vært gravsted for flere individer. Ansiktsurnene er en spesiell gjenstadstype å finne, nettopp fordi det kun er funnet syv av lignende type i Norge. Alle er funnet i rike jordbruksområder i Norge, tre av de er fra dette området i Grimstad. Nærmeste parallell til disse urnene i europeisk sammenheng er fra Polen (Aanby 2017:21).

Kart som viser markering av gravhaugen hvor ansiktsurnene ble funnet. Området er rikt på kulturminner med et tidsspenn på minst 4000 år og har vært et viktig område i bronsealderen og jernalder. Kart: Ingunn Dahlseng Håkonsen, Aust-Agder fylkeskommune.

Gravhaugen på Moen i Grimstad. Fotograf Inger-Marie Møistad, Aust-Agder fylkeskommune.

Haugen eller deler av haugen, er undersøkt av Nicolay Nicolaysen i 1876. Den måler 13 m i diameter og 2 m høy og er godt synlig i terrenget. Gravhaugen var inndelt i flere gravkammer. Den eldste er datert tilbake til fra ca. 900.f.Kr. I et av kammerne lå ansiktsurnene brukt som gravurner. De inneholdt brente bein og kull. Undersøkelser av de brente beinene viser at de har tilhørt tre ulike individer; en voksen kvinne, en voksen med ukjent kjønn og et yngre individ i alder mellom 10-24 år. Sammen med urnene ble det funnet en bronsekniv som samsvarer med karbondateringen av kullet til 900 f.Kr. Gravurnen har blitt utformet og dekorert med klare trekk for øyne og nese, slik som vises på bildet under.

Ansiktsurnene fra yngre bronsealder, ca. år 900 f. Kr. Foto: Kulturhistorisk museum

Ansiktsurnene har blitt satt i sammenheng med bronsealderfolkets soldyrkelse og var trolig en del av begravelsesritualet for en høyerestilt elite. Det krevdes ressurser og midler for å bygge en så stor gravhaug med betydningsfulle urner og få med seg en bronsekniv med seg inn i dødsriket. Det er ulike tolkninger på hvorfor lage ansikter på urnen. En av disse kan ha vært for å markere en ny maktelite i området. Det kan også komme fra en ny kulturell kontakt utenfra dagens landegrenser. Formen på urnen har i nyere forskning blitt satt i sammenheng med lignende type urner et område i Polen, Legnica. Kontakten mellom områdene kan ha vært gjennom ulike typer utveksling slik som ekteskap, allianser eller handel. Disse gravurnene er spesielle nettopp på grunn av sin sjeldenhet og uttrykk for en lang og utbredt kulturell utveksling på tvers av dagens landegrenser.

 

I området har det lagt og ligger det flere større gravhauger. I nærheten står også en steinsetting med 9 steiner i en sirkel som er tolket som en del av gravfeltet og den rituelle kulten.

 

I 2018 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i nærheten av gravhaugen. Det ble avdekket en større konsentrasjon av kokegroper fra bronsealder- jernalder. Kokegropene viser også til en større bosetningsaktivitet i denne tidsperioden. Større kokegropfelt slik som dette kan også indikere en religiøs kultus og ha sammenhengen med sosiale sammenkomster.

For å lese mer om funnet eller om bronsealderens rituelle kult, kan man se på følgende bøker:

-        Aanby, Anne Tone 2017. Fjære Bygdebok bind 4. s.17-22

-        Aasbøe, Malin 2008: Norwegian Face-Urns: Local Context and Interregional Contacts. I The Materiality of Death: Bodies, Burials, Beliefs, s. 105-113. Redigert av Fredrik Fahlander og Terje Østigård. BAR International Series 1768. Archaeopress, Oxford

-        Johansen, Øystein Kock 2000. Bronse og makt. Andresen Butenschøn.

-        Løken,Trond 2006. Et enestående keramikkansikt fra yngre bronsealder

 

Tekst av Ingunn Dahlseng Håkonsen.