Kulturminne april: Tyske festningsverk i Bykle

Det tyske invasjonsforsvaret omfattet forsvarslinjer i Bykle. Spor og anlegg etter forsvarsanleggene er synlige den dag i dag

Maskingevær-stilling i Bjørnarådalen. Foto: Tormod Christiansen.

Den tyske okkupasjon 1940-45 er et tema som fascinerer mange. Stadig dukker det opp nye bøker og informasjon om perioden. Rett etter krigen var det om å fjerne så mange spor som mulig. I dag prøver man på å ta vare på de fysiske spor som den tyske besettelse av Norge har etterlatt seg, og som sees den dag i dag, 73 år etter befrielsen. Disse er en del av nasjonens historie, på godt og vondt. Det er de fysiske rester etter besettelsen, som Bykle kommune nå har fått plassert på kart og satt inn i en historisk sammenheng.

Med okkupasjonen av Norge den 9. april 1940 ble Setesdal en del av krigsskueplassen. De norske styrker trakk seg tilbake oppover Setesdal, uten det ble trefninger, og etter bombingen av Evjemoen 12. april overgav de gjenværende norske styrker seg.

For å hindre den tyske krigsmaskinens fremmarsj, ble broene ved Byklum og Berdalsbro sprengt. Det var de eneste reelle krigshandlinger i Setesdal.

De tyske styrker startet umiddelbart rett etter besettelsen med å etablere forsvarslinjer for å forebygge motangrep og eventuell invasjon fra de allierte. Byggingen av diverse festningsverker som Nordberg fort, Kalvøysund fort, Sandvigodden fort og andre steder langs kysten sees stadig tydelig i landskapet den dag i dag. Det var primært langs kysten der ble anlagt større forsvarsverker, men som tiden gikk og krigslykken vendte begynte besettelsenes makten å se på områder som kunne være sentrale å forsvare ved en mulig invasjon.

Maskingeværstilling, Byklestigen-Vest. Fotograf Tormod Christiansen

Området rundt Bjørnarådalen og Byklestigen pekte seg ut som viktige punkter for befestning. Byggingen av diverse festningsverk og forsvarslinjer i disse områdene ble startet i 1942 og stoppet opp sent 1944.

Det ble i 1943 etablert flyvarslingsposter øverst i Kyrkjebygda i Bykle og ved Lundane på Hovden. Det er ikke synlige spor etter disse i dag på samme måte som festningsverkene ved Byklestigen og Bjørnarå.

Bæreelementer og brokar som synlige spor anleggsbroen ved Byklestigen. Broen ble tidlig på 1950-tallet ødelagt av en flom. Fotograf Tormod Christiansen

Rapporten som nå foreligger fra Tormod Christiansen, i samarbeid med Bykle kommune v/ Leif Kvinlog, dokumenterer disse anleggene. Det er fortsatt mange anlegg som er godt bevart i dag, 73 år etter befrielsen. Når man leser rapporten og ser på lokaliseringen, så skjønner man de strategiske vurderinger som ble gjort ved plasseringen. Om de allierte skulle ha forsert disse sperringer ville det ha blitt kostbare seire i menneskeliv.

Rapporten leser du her

Artikkelteksten er basert på utdrag fra rapporten til Tormod Christiansen.