Kulturminne oktober: Brønnen under gulvet i Lillesand by- og sjøfartsmuseum

Hva gjør en brønn under gulvet? Lillesand by- og sjøfartsmuseum ønsker å vise frem og fortelle historier tilknyttet denne. Først vil arkeologene prøve å avsløre noen av dens gjenfylte hemmeligheter gjennom en arkeologisk undersøkelse

Arkeolog Ingunn Dahlseng Håkonsen fotodokumenterer underveis i utgravingen. Bildet er tatt tidlig i utgravingen. Foto: Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune

Carl Knudsen-gården eller Grøgaard-gården i sentrum av Lillesand eies i dag av Lillesand kommune (tidligere eiere). Siden 1970 har anlegget vært i drift som Lillesand by- og sjøfartsmuseum. For nærmere informasjon om anlegget og museet, se her.

Hovedhuset ble oppført i 1827, og i en branntakt i 1837 var det også registrert bryggerhus, bryggerhuskammer, pakkboder, vognskjul, fjøs, stall og låve. Hovedbygningen ble fredet i 1924 og i 1969 ble samtlige bakbygninger fredet, og i dag er alle disse en del av museet.

I bakrommet til museumsbutikken, det gamle kjøkkenet, ble nålefilt på gulvet fjernet tidlig i 2016. I gulvet var det en lem. Gulvet i det gamle kjøkkenet etter at nålefilten ble fjernet. Foto: Lillesand by- og sjøfartsmuseum

Under gulvet ble det oppdaget en steinmurt brønn. Spørsmål som umiddelbart ble reist var hva gjør denne her? Når var den i bruk? Type bruk? Til bruk for et hushold eller flere? Museet ønsket en nærmere undersøkelse og dokumentasjon av brønnen, med tanke på en fremtidig presentasjon og formidling av brønnen, og hva dens innhold kan fortelle om livet i Lillesand i brønnens brukstid. Det ble avtalt at arkeologer fra Aust-Agder fylkeskommune skulle undersøke brønnen nærmere.

Formålet med undersøkelsen – mulige hypoteser

Brønnen ligger under gulvet i det gamle kjøkkenet. Den har ikke vært kjent siden den ble gjenoppdaget i 2016. I forbindelse med innlegging av toalett i 1972, så ble det lagt en vannledning fra gaten og inn under gulvet, der noen av steinene i brønnveggen har blitt fjernet.

Brønnen var «ukjent» frem til den ble funnet igjen. Den er ikke omtalt i noen dokumenter man kjenner til, og er ikke vist på noen kart over byen. Museet ønsker at brønnen skal kunne vises frem til besøkende, men det er svært lite kunnskap om den utover det man kan se på overflaten utover at den er nesten helt fylt igjen. Innholdet i brønnen vil gi kunnskap om hva den har blitt fylt igjen med, og funnenes alder kan fortelle når dette har foregått. I toppen ligger det nyeste materialet, og i bunn det eldste. Kanskje kan man få informasjon som gir mer kunnskap om når den er bygget, og hvilken bruk den var bygget til.

Det har vært en del tanker og funderinger rundt brønnen fra museets ansatte og andre som har fått høre om funnet av brønnen. Den ligger under det gamle kjøkkenet, så har den vært brukt til avkjøling av melk? Med en slik bruk så vil den ikke være dyp. Har den vært benyttet i gårdsanlegget i en tidligere periode? Og på et tidspunkt så har man fått vann fra en annen kilde og brønnen har gått ut av bruk og senere blitt overbygget? Hvis den har hatt en slik bruk, har den da vært høyere og så blitt plukket ned til høyde med gårdsplassen? Over gårdsplassen går det flere steinsatte kanaler, og en av disse går nesten rett på brønnen. Med husdyr og annen aktivitet i bakgårdsbygningene, så fører dette til en avrenning av mye forskjellig som man ikke vil ha ned i en brønn. Har brønnen blitt bygget før gårdsanlegget blitt etablert? Hva har ligget her tidligere og er dette noe som innholdet i brønnen kan gi svar på? Arkeologene stiller med et åpent sinn i forkant av undersøkelsen.

Hvordan undersøkes brønnen?

Det at brønnen ligger under et gulv inne i en bygning er en utfordring. En av gulvbjelkene går i tillegg rett over brønnen, se foto øverst i saken. Bygningen som den ligger under er fredet etter kulturminneloven, men det ble gitt tillatelse til å åpne litt mer av gulvet slik at arkeologene kunne komme lettere til brønnen.

Innholdet i brønnen graves lagvis nedover. Massene tas ut i bøtter, og alle masser vannsåldes bak hovedhuset. Det tas inn et representativt utvalg av det som blir funnet i brønnen, slik at bredden av innholdet blir bevart. Masser etter vannsålding. Foto: Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune I utvalget velges det objekter som kan dateres, slik som skår av bunn og rand av porselen/fajanse, leirgods, glass etc. Datering kan gjøres ut fra form på kar, ut fra dekor og fargebruk, eller ut fra fabrikkmerke. Det velges også ut objekter som kan passe til eventuelle utstillinger.

Ved vanninnsig vil det bli benyttet pumpe for å holde dette under kontroll.

Brønnens innhold tas opp og gjennomgås, brønnens oppbygging dokumenteres, og dens forhold til de nærliggende strukturene vil bli nærmere undersøkt.

Undersøkelsen – fase 1 (19.- 22. september 2017)

Museets og kommunens ansatte stilte opp fra første dag med uvurderlig hjelp. Noen ekstra gulvplanker ble tatt opp slik at det ble litt bedre plass for å komme ned og opp fra brønnen. Sikkerhet har vært et tema i planleggingen. Brønnen er tørrmurt med større steiner og den synlige delen før undersøkelsen starter fremstår som stabil.

I starten var det trangt, mest pga. av gulvbjelken som går over brønnen. Brønnen har et indre mål på rundt 1 m som gjør det mulig å være nede i brønnen og arbeide. Det ble systematisk gravet lagvis nedover (se video). I de øverste 30-40 cm var det mye stein og murstein, blandet med knuste glassflasker, annet glasstøy, fajanse, ulike typer andre leirgods og en del jernbiter. Mengden jernbiter, steiner og murstein avtok videre nedover Tidlig i gravingen begynte det å sige inn vann. Da ble kommunens vannpumpe tatt i bruk slik at det ikke stod vann i brønnen når vi gravet (se video)

Videre nedover ble det funnet mer og mer trebiter i massene og et stykke av en halvgrov trestamme som står delvis inn i muren, samt en tønne som var nesten hel med bevarte vidjebånd hvor barken fortsatt er bevart. Tønna har nok blitt kasta ned i brønnen og var ikke hel, men de aller fleste tønnestavene, noe vidjebånd og deler av bunnen ble tatt opp og er lagt i vannbad. Det ble gravet ned til ca. 2 m under gulvnivå.

Dybde utgravingen stanset på fredag 22. september 2017. Foto: Ingunn Dahlseng Håkonsen, Aust-Agder fylkeskommuneDet ble etterhvert så mye sand og silt at pumpa tetta seg at arbeidet ikke kunne fortsette. Brønnen er tørrmurt så langt som arkeologene har kommet, og den fortsetter. Brønnen fremstår fortsatt som stabilt murverk. For å komme dypere så må det benyttes slamsuger.

Vurdereringer så langt? Tørrmuringen er solid og forseggjort, og det er et bra vanninnsig så den fungerer fortsatt bra som en vannkilde. Funnmaterialet av glass, leirgodsvarer osv er foreløpig vurdert til å være ens, men det er ikke nøye gjennomgått ennå.

Foto av noen funn: hjemmesiden til museet og museets facebookside / museumsvenner

Undersøkelsen - fase 2 (3.-4. oktober)

Undersøkelsen fortsatte tirsdag 3. oktober med slamsuger. Med sugebil så klarte vi å holde vannet i sjakk samtidig som massene kunne tas opp. Først ble det gravet 20-30 cm ned i hele brønnen hvor alt ble suget opp (se video her).

Trestammen som er kastet nedi støtter muren, og for å hindre at denne beveger seg, så ble det gravet dypere i kun en mindre andel av brønnen. Dette ble gravet ved at slamsuger holdt vanninnsiget i sjakk, og så ble massene samlet i bøtter og heist opp, for senere vannsåldet. Bunnen av brønnen er steinsatt. En av målsetningene for utgravingen ble nådd ved at vi klarte å grave helt ned til bunns.

Brønnen er nå dokumentert ferdig. Dokumentasjonen vil bli bearbeidet på kontoret og vi vil se nøyere igjennom funnene. 

Aust-Agder fylkeskommune vil takke museets og Lillesand kommunes ansatte for uvurderlig hjelp med å legge til rette undersøkelsen.

Tekst: Nils Ole Sundet