Skolens historie

Tvedestrand og Åmli videregående skole er en sammenslått skole med avdelinger på Holt, Fiane, Tvedestrand og Åmli.

Skolens historikk

Øyvind Bjorvatn gir oss et lite innblikk i skolens historie før Holt, Tvedestrand og Åmli ble slått sammen til dagens Tvedestrand og Åmli videregående skole. I dag undervises det på Holt, Fiane, Lyngmyr og i Åmli. Skolen har ca 450 elever og 120 ansatte.

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Tvedestrand og Åmli videregående skole har to hovedrøtter. Ei rot går tilbake til middelskolen i Tvedestrand, og ei til landbruksskolen på Holt. Tvedestrand Middelskole kom i gang på Østerkleiv i ladestedet Tvedestrand i 1880, og Holt Landbruksskole på Holt i 1907. Landbruksskolen blei etablert på prestegårdens tidligere eiendom som var innkjøpt av Nedenes amt (Aust-Agder fylke). I dag har de to skolene samme navn og fellesledelse, men fortsatt er det lokaler både på Holt og nær Tvedestrand sentrum. En avdeling for byggfag har fått sitt eget bygg på Fiane.Tvedestrand videregående skole (vgs.) er fellesbetegnelsen for de nåværende skolene på Holt og i Tvedestrand.

Middelskolen, realskolen og gymnaset

Middelskolen var, som navnet sier, en skole mellom barneskolen og den høyere skolen (gymnaset). Middelskolen gikk seinere over i realskolen, og først under 2. verdenskrig fikk Tvedestrand den ”fulle” lærde skole, gymnaset. Eksamen fra gymnaset (examen artium)åpna bl.a. for universitetsstudier. Etter at 9-årig ungdomsskole var blitt innført, fikk gymnaset etter hvert betegnelsen videregående skole (vgs.).

Det var ingen selvfølge at Tvedestrand skulle få middelskole så tidlig som i 1880. Men det lille ladestedet, som var Norges tettest befolkede tettsted, var inne i en blomstringsperiode, ikke minst som sjøfartsby. Og byens fedre, med ordfører Fritz Smith i spissen, så betydningen av høyere utdanning. De ville til og med at jentene skulle likestilles med guttene, men da sa Stortinget Nei. Først seks år seinere fikk kvinnelige elever fullverdig status. Samtidig flytta skolen fra leide lokaler på Østerkleiv til eget skolebygg på Vesterkleiv. Begge bygningene står fortsatt, men blir ikke lenger brukt til skoleformål.

Etter 2. verdenskrig blei det etter hvert så trangt at realskolen og gymnaset måtte leie en rekke lokaler på byen. Da ungdomsskolen blei innført fikk den eget ungdomsskolebygg på Lyngmyr. Realskolen gikk inn i ungdomsskolen og flytta til Lyngmyr, like nordøst for sentrum. Gymnaset holdt fortsatt til i den gamle middelskolebygningen. Men i 1972 sto den eldste delen av gymnasbygget ferdig, like ved ungdomsskolebygget og idrettsanlegget på Lyngmyr. Seinere kom også den store Lyngmyrhallen, som ga nye muligheter for kroppsøving og idrettsfag. Dermed kunne den gamle middelskolebygningen pensjoneres.

Gymnasdelen av den høyere skole fikk betegnelsen studieretning for allmenne fag. I tillegg til allmenne fag hadde skolen tilbud i økonomifag, sosial- og helsefag, handels- og kontorfag og byggfag. Ei tid var det også tilbud for fremmedspråklige elever. I sosial-/helse- og omsorgsfag var det både grunnkurs og videregående kurs. I toppåret 1993-94 hadde skolen 440 elever. Skolen hadde i åra 1991-95 fire parallellklasser i allmennfag. Økningen i elevtallet skyldtes store barnekull, god søkning og at mange elever fra Åmli og østre del av Arendal søkte til Tvedestrand. Skolen gikk i bresjen når det gjaldt dataopplæring og internasjonalisering, og det har vært god kontakt mellom skolen og næringslivet. Mange vil huske samarbeidet med den videregående skolen i Cescy Krumlov i Tsjekkia. Elever og lærere fra Tvedestrand har besøkt Tsjekkia, og fått gjenvisitt fra den tsjekkiske skolen.

Det har flere ganger vært på tale å flytte, eller legge ned den videregående skolen i Tvedestrand, men hver gang har elever og lærere vist stort engasjement og slått ring om skolen sin. Sammenslåinga av skolene i Holt og Tvedestrand har styrka posisjonen, og en rasjonalisering av den videregående skolen i østregionen, vil ikke kunne føre til nedlegging av Tvedestrand vgs.

Tvedestrand vgs, avdeling Holt

Landbruksskolen

Den aller første landbruksskolen i vårt fylke (Nedenes amt) kom i gang alt i 1847 - på Nes Verk. Etter kort tid blei denne skolen flytta til Setesdal. Fra 1896 var det landbruksskole på Langtveit i Holt, i et bygg som nå står på Lunde (Fjellstova). Nåværende landbruksskole kom i gang i 1907, etter at fylket hadde overtatt mesteparten av den gamle prestegården. Skolebestyrer Martin Kringlebotten inviterte gutter over 18 år til et halvannet års teoretisk/praktisk kurs, der undervisningen var gratis, og der åtte elever fikk fritt opphold. De andre måtte betale fra 60 til 120 kroner per måned for kost og losji. 20 elever var med på det første kurset. Etter hvert fikk internatet plass til 36 elever på dobbeltrom, og dessuten til ti elever på fire rom på Goderstad. Skolen hadde matsal, men verken gymnastikksal eller bad.

Etter 1. verdenskrig (1914-18) kom det noen år med stor søkning til landbruksskolen. Langt fra alle ungdommene som søkte om plass, kom inn. Spørsmålet om nybygg meldte seg, men så kom det økonomiske tilbakeslaget. I 1923 sto likevel den staselige hovedbygningen ferdig – den som fortsatt er i bruk. Landbruksskolen kunne da tilby:

  1. Et halvannet års jordbrukskurs, med praksis på skolegården i sommertida.
  2. Et to vinters jordbrukskurs, med praksis på en veldrevet gård eller heime
  3. Et halvannet års pratisk/teoretisk hagebruks- og småbrukerkurs, med praksis på skolegården

Både tjueåra og trettiåra var økonomiske problemår, og etter at hovedbygningen sto ferdig, var det vanskelig å skaffe penger til store investeringer. Så kom 2. verdenskrig, og nye vansker meldte seg. Men den første jordbrukstraktoren blei innkjøpt. Motoren var på 28 hestekrefter, og den måtte startes på bensin, men kjøres på parafin på grunn av rasjoneringa. Med tanke på matauken blei plenen mellom bygningene pløyd opp til potetdyrking. Søkertallet var i 1944 oppe i 97. Etter lange drøftinger kom det første kombinerte skog/jordbrukskurset i gang i 1952, og året etter fikk skolen si eiga sag. På denne tid var det drøftinger om obligatorisk landbruksopplæring for folk som ville drive gård, men dette blei avvist.

På 1960-tallet brant det et blått lys for landbruksskolen på Holt. Søkertallet gikk ned til 20, medrekna lærlinger, og tidvis hadde skolen fleire lærere enn elever. Men nye tilbud blei lansert, og ”Den grønne bølgen” førte til at ”grønne” fag blei populære, ikke minst blant jenter. Med ungdomskurs, kombinert grunnkurs og studentkurs m.fl. kom skolen etter hvert over kneika. Den nye rektoren, Ole Nedrebø, viste initiativ, og ville samle all videregående utdanning på Holt. Slik gikk det ikke, men 1978 blir stående som et kronår i skolens historie. Da kom filialen i Åmli i gang. I 2000 var elevtallet oppe i 110, med 43 på grunnkurset. Fra 1. august 2004 var de videregående skolene i Holt og Tvedestrand slått sammen til én administrativ enhet.

Litteratur:

  • Bjorvatn, Øyvind: Den høyere skole i Tvedestrand 1880-1980. Tvedestrand Gymnas 1980.
  • Møller, Ove R.: Jubileum ved den høyere skole. Artikkel i Historielagets årbok 2005.
  • Den gang det het realskole og gymnas. Bildekavalkade i samme årbok.
  • Nyland, Johan: Holt landbruksskule 75 år. 1907-82. Holt 1982
  • Vevstad, Andreas: Grøn veg til kunnskap. 1907-2007. Holt 2007
  • Vevstad, Jens: Aust-Agder fylkes landbruksskule på Holt 1907-1932. Arendal 1932

Viktige årstall:

  • 1880: Tvedestrand kommunale Middelskole kommer i gang på Østerkleiv
  • 1886: Jentene blir fullverdige elever ved skolen
  • 1907: Landbruksskolen kommer i gang på Holt
  • 1923: Hovedbygningen på Holt står ferdig
  • 1942: Første realskoleeksamen avholdes
  • 1946: Første eksamen artium ved gymnaset. Engelsk- og reallinje
  • 1960: Nytt internat på Holt
  • 1972: Eget gymnasbygg på Lyngmyr
  • 1978: Egen administrasjon for gymnaset, atskilt fra ungdomsskolen
  • 1983: Ny driftsbygning på Holt
  • 1985: Utvidelse av gymnasbygget, trinn I: kontor / undervisningsdel
  • 1991: Utvidelse av gymnasbygget, trinn II: bibliotek / mediarom
  • 1991: Kommunal idrettshall ferdig
  • 1995: Navnebytte fra Tvedestrand gymnas til Tvedestrand videregående skole
  • 1999: navnebytte fra Holt landbruksskole til Holt videregående skole.
  • 2004: Sammenslåing av skolene. Felles navn: Tvedestrand videregående skole
  • 2011: Sammenslåing med Åmli vgs. Felles navn: Tvedestrand og Åmli videregående skole

Rektorer ved Den høyere skolen i Tvedestrand:

  • Georg K. Halvorsen 1880-1882
  • Harald Hovind: 1882-1921
  • Lars Waage: 1921-1923
  • Herman Hansen (konst.): 1923-1925
  • Horalf Dahlin: 1925-1937
  • Eigil Schmidt Christensen: 1937-1950 (1952)
  • Harald Halhjem: 1950-1952
  • Wilhelm Løvfold: 1952-1962
  • Harald Halhjem: 1962-1974
  • Tellef Limann (konst.): 1974
  • Kjell A. Haugmoen: 1975-1987
  • Karl Løhaugen: 1987-1997
  • Arne Tosseviken (konst.): 1997
  • Anne Ma Nyerrød: 1997-1999
  • Stian Aaby (konst.): 1999
  • Toril Askestad: 2000-2004

Rektorer ved Holt Landbruksskole / Holt vgs.

  • Martin Kringlebotten: 1907-1936
  • Johan Haaland: 1936-1945
  • Toralf Skjerkholt (midl.): 1942-1945
  • Aamund Lofthus (midl.): 1945-1947
  • Johan Andreas Nyland: 1947-1968
  • Gunnar Fløystad (konst.): 1968-1970
  • Eivind Ellingbø (vikar): 1974-1975
  • Ole Nedrebø: 1970-1988
  • Anne Ma Nyerrød: 1988-1989
  • Reidar Malm: 1989-1990
  • Arve Semb Christophersen: 1990-1998
  • Mette K. Ulvestad (vikar): 1994-1996
  • Terje Sandkjær: 1998-2004

Rektorer ved sammenslått skole, Tvedestrand vgs.

  • Toril Askestad: 2004-2007
  • Kjell Wedø: 2007-2010
  • Line Marie Poppe: (konst) 2010

Rektorer ved sammenslått skole, Tvedestrand og Åmli vgs.

  • Erling Jordtveit: 2011-2012
  • Line Marie Poppe: 2013-