Eikelands verk fredet etter kulturminneloven

Det tidligere industrisamfunnet Eikelands verk er nå fredet etter kulturminneloven. Formålet med fredningen er å bevare sporene etter Eikelands verk som et representativt industrisamfunn i Norge på 1700- og 1800-tallet.

Eikeland verk sett fra lufta. Kilde: Statens kartverk.

Elleve av bygningene på Eikelands verk har vært fredet helt siden 1923. Med Riksantikvarens fredningsvedtak 30.10.2017 er nå industrisamfunnet Eikelands verk som en større helhet fredet. Nå er også den nye forvalterboligen fredet, sammen med 66 andre enkeltobjekter som murer og murrester etter industrianlegg og bolighus/uthus, trerekker, veier, hage, kors innhogd i fjellsiden med mere.

På Eikelands verk kan man oppleve historien om et typisk jernverk i Norge på 1700-tallet og fremover, og hvordan det samfunnet som vokste frem rundt jernverket kan ha vært. Det har vært jernverksdrift mange steder i samme område, og denne industrien har vært viktig for Norge.

Da Eikelands verk måtte legges ned som jernverk, overtok annen industri den infrastrukturen som fantes i området. Mange spor etter industrivirksomheten er bevart: Murer etter tekniske anlegg, boliger for funksjonærer og arbeidere, og hager.

Historikk

Eikelands verk fikk sine privilegier som jernverk i 1706, med oppstart året etter. Her var det malm i fjellet, vann i elven og fraktforbindelser som gjorde det mulig å ha et jernverk her. I 1884 ble Eikelands verk lagt ned som jernverk, og etter hvert ble det tresliperi på stedet (1889).

Da tresliperiet ble nedlagt i 1916, ble det bygd et kraftverk i den tidligere tresliperibygningen. I 1951 ble den gamle tresliperibygningen revet og erstattet av den nåværende kraftverksbygningen. Kraftverket er fortsatt i drift. I perioden 1912-27 var det husmorskole i den nye forvalterboligen.

Skjøtselsplan for området

Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har i 2017 utarbeidet en skjøtselsplan for fredningsområdet for andre kulturminner enn bygninger. Formålet med skjøtselsplanen er å gi en utdyping av fredningsbestemmelsene, og være et hjelpemiddel for grunneiere, bruker og forvaltning. Planen gir praktiske råd om pleie av enkeltminner og landskapet. Skjøtselsplanen er sendt ut til grunneiere og andre berørte parter.

Fredningssaken er utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune. Fredningsdokumentene, dokumentasjonvedlegg og skjøtselsplanen er tilgjengelig her.

Det planlegges en markering av fredningen til sommeren 2018.

Artikkelteksten er i stor grad basert på Riksantikvarens pressemelding

Se film fra området her

Øvre del av Stålkjennkleiva. Stålkjenngruvene ligger mellom ca. 1,5-2 km nordøst verksområdet, og det er bevart en vei mellom disse to områdene. Mesteparten av frakten foregikk likevel på vinterstid. Fotograf Kristen Flaten

Øvre del av Stålkjennkleiva. Stålkjenngruvene ligger mellom ca. 1,5-2 km nordøst verksområdet, og det er bevart en vei mellom disse to områdene. Mesteparten av frakten foregikk likevel på vinterstid. Fotograf Kristen Flaten.

 Mistbenkene. Fotograf Kristen Flaten.

Mistbenkene. Fotograf Kristen Flaten.

En av steinplatene i hagemuren ved den gamle forvalterboligen. Fotograf Kristen Flaten.

En av steinplatene i hagemuren ved den gamle forvalterboligen. Les mer om steinplatene her. Fotograf Kristen Flaten.

Hjørne av tuft som ble oppdaget sommeren 2017. Kan det være tuften etter krutthuset fra 1700-tallet. Fotograf Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune

Nyoppdaget hjørne av hustuft, avdekket sommeren 2017. Kan dette være tuften etter krutthuset som har stått i området på 1700-tallet? Foto Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune.

"Maren Karstensdotters kjørke". I følge muntlig tradisjon har ei lita jente falt ned fra den bratte skrenten og omkommet. Bestefaren Karsten Pedersen sørga over jenta og skal ha hogd inn korset. Maren var jentas mor. Foto Kristen Flaten.

"Maren Karstensdotters kjørke". I følge muntlig tradisjon har ei lita jente falt ned fra den bratte skrenten og omkommet. Bestefaren Karsten Pedersen sørga over jenta og skal ha hogd inn korset. Maren var jentas mor. Foto Kristen Flaten.

Murer etter stangjernhammeren. Dette er den vestre bakveggen. Foto Kristen Flaten.

Murer etter stangjernhammeren. Dette er den vestre bakveggen. Foto Kristen Flaten.

Fundament for telefonstolpe. Risør Telefonselskap ble starta høsten 1892, og allerede året etter var det strukket linje til tresliperiet på Eikelands verk. Dette var det første stedet i Gjerstad med telefon. Foto Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune.

Fundament for telefonstolpe. Risør Telefonselskap ble starta høsten 1892, og allerede året etter var det strukket linje til tresliperiet på Eikelands verk. Dette var det første stedet i Gjerstad med telefon. Foto Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune.