Lærling eller lærekandidat

I videregående opplæring er det ca. 180 programområder som fører fram til yrkeskompetanse med fag- og svennebrev eller kompetansebevis. Disse kalles lærefag.

Elever på helse- og sosialfag ved tidligere Strømsbu videregående skole Foto: AAfk

Hva vil det si å være lærling

I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling.  

Lærling

Dersom du tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøven i et lærefag, kan du inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Da er du lærling. Les mer om lærlingordningen.

Lærekontrakten er en bindende avtale mellom deg og lærebedriften for den tiden du er lærling. Når den avtalte læretiden er over, har lærebedriften ikke plikt til å gi deg opplæring. Lærlinger har som hovedregel ikke prøvetid. Unntaket er hvis du er over 21 år når kontrakten inngås, da har du prøvetid på seks måneder. Lærekontrakten skal godkjennes av seksjon for fagopplæring i fylkeskommunen etter at den er signert av lærebedriten og lærlingen. 

I tillegg til lærekontrakten skal du tegne en arbeidsavtale med lærebedriften. Arbeidsavtalen regulerer lønn og arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal gjelde for den samme tidsperioden som lærekontrakten. Dere må tegne ny arbeidsavtale hvis du skal fortsette som arbeidstaker i bedriften etter at du er ferdig som lærling.

Brosjyre "fra elev til lærling"

 Lærekandidat:

Hovedforskjellen mellom lærling og lærekandidat er at målet med opplæringen er ulikt. Lærlingen skal nå alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten sikter mot å mestre arbeidsoppgaver innen for et begrenset antall læreplanmål. En annen forskjell er at lærekandidaten inngår en opplæringskontrakt i stede for en lærekontrakt. Lærlingen får sluttkompetanse i form av et fagbrev/svennebrev. Lærekandidaten får sluttkompetanse i form av et kompetansebevis.

Målet er at lærekandidaten skal ha opplæring etter en kompetanseplan, som lages sammen med bedrift og kandidat, mestre opplæringssituasjonen, oppnå så høy kompetanse som mulig, bli best mulig kvalifiert for arbeidslivet. 

Kompetansenplanen utarbeides med hensyn til hvilke mål i den ordinære læreplanen den enkelte har forutsetninger for å lære. Planen kan justeres underveis i læretiden. Kompetanseplanen danner grunnlaget for kompetanseprøve  (opplæringsloven § 4-1).

 Les mer om lærekandidatordningen