Per Kristian Nygård

Månedens kunstner desember 2019

Per Kristian Nygård: Not Red but Green. 2014. NoPlace, Oslo. Treskjellet med vekstduk, jord og gressfrø. Foto: Olav Jason Benjamin Havneraas.

Per Kristian Nygård (f 1979) er født i Arendal, men er i dag bosatt  på Svartlamon og har atelier ved Lademoen Kunstnerverksteder i Trondheim

Nygård er utdannet ved Kunsthøyskolen i Malmö i 2010. De siste årene har han - sammen med fire andre familier - vært en del av et mye omtalt selvbyggerprosjektet på Svartlamon i Trondheim. I prosjektet har de selv bygget sine egne hus av gjenbruksmaterialer, som de nå leier av Svartlamon Boligstiftelse.

Som billedkunstner har Nygård gjort seg bemerket med sine romlige installasjoner og skulpturer. Tematisk sett er Nygårds arbeider pågående undersøkelser av mulige sammenhenger mellom arkitektur og ideologi, og hvordan ideologier manifesterer seg i visuelle og formale utrykk rundt oss og  blir et ideologisk bilde på utopien.

I arbeidene undersøker han muligheten til å bryte med det økonomiske språket. Interessen for hvordan de økonomiske metaforene omslutter oss og hvordan vi tenker, handler og definerer handlingsrommet vårt, er et gjengående tema.

Nygård har tidligere stilt ut på NoPlace i Oslo, Akershus Kunstsenter, RAKE visningsrom i Trondheim, og deltatt på gruppeutstillinger ved Miró-senteret i Barcelona, og Hannover Kunstverein,  ARoS, Århus Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum.

Om installasjonen sier Nygård: 

- Jeg tenker at de grønne arbeidene kan oppsummeres som en lek med den modernistiske arktiekturens tilnærming til naturen. For den kjente arktiekten Le Courbusier var ideen om naturen en viktig for bo og livskvaliteten. Som følge av nye konstruksjonsmetoder tillot fasaden større vinduer en tidligere, som åpnet opp og “fjernet” skillet mellom ute og inne. Corbusiers sier et sted at “the outside is always an inside.”

Arbeidet blir på mange måter en slags abstrakt kommentar til den modernistiske arkitekturens mange forsøk på både distansere mennekse fra naturen gjennom moderne nyvinninger, der forbildene ofte kom fra maskinene, samtidig som man insisterte på at den skulle være en naturig del av livene våre. Jeg har laget tre varianter av dette arbeidet, den første på kunsthøyskolan i Malmø i 2005, ble en måte å utvikle teknikken og tekniske løsninger på.

Den andre, Not Red But Green på NoPlace i Oslo ble det logiske neste steget: gjør det større. Tittlen er hentet fra en tekst skrevet til utstillingen, som i et avsnitt beskriver verdens mest sette fotografi, et grønt landskap som var bagrunnsbildet i Windows programvaren i en årrekke.

Den siste versjonen, på Aaros var et forsøk å på gjøre et arbeid som skulle stå i et halvt år, med et innebygget vanningsystem og en helt annen teknologi bak.

Der de to tidligere installasjonene er laget med jord, er Not Red But Green II (på Aaros) er en hydroponisk installsjon, det vil si at det ikke er dyrket i jord, men i et nøytralt vekstmedium. I dette tilfellet coccos, (oppmalt kokosnøttskall) som tilsettes næring (jødning) gjennom et innebygget vanningssystem bestående av 1300 dryppslanger plassert i et mønster for mest mulig jevn vanning. Vekstme- diumet funger- er som en svamp, og kan holde åtte ganger sin egen vekt i vann. Drypperne er forsynt av seks pumper i et tusenliterskar under installasjonen.