Marianne Mehl Lauvland

Månedens kunstner juni 2013

Marianne Mehl Lauvland (Født 1971, oppvokst i Arendal) er opptatt av  de usynlige (imaginære) og synlige linjene som binder elementer sammen. Krysninger som foregår i tid og rom mellom ulike hendelser, mennesker,  gjenstander og hva det måtte være.

Det er egentlig ikke så svevende, tvert i mot nokså jordnært, humoristisk og finurlig. Linjer finnes overalt. For eksempel er knottene på komfyren plassert på en rekke, og mellom et punkt på knotten og den neste ligger en imaginær linje. Hjørnet på en stolrygg forbindes med neste stol og videre bortover. Et sted mellom de to ligger forbindelsen i rett linje.

Hvorfor er sidetallene i ei bok plassert med nøyaktig lik høyde fra en side til en annen? Hva skjer  hvis hvert sidetall blir plassert på ulike steder? Sidetall 22 godt gjemt et sted midt inne i hovedteksten.  Kanskje det handler om enkel arkitektur, som gjør det lett å orientere seg uten å bruke opp energi på det som er uvesentlig.

Marianne kjenner forresten  mange som  er opptatt av  ”uvesentlige” ting.  Og på mystisk vis blir hun selv også opphengt i detaljer eller følelser bortenfor fornuft og interessante poeng. Det er en kunst å  sikre at mottaker får tak i tråden.

I billedkunsten administrerer hun farger, tekstur og former, sammen med  horisontale og vertikale linjer for å lage oversikt, orden og ro. Funksjonalister er opptatt av estetikken i det enkle.

Marianne er kanskje en  ikkepraktiserende funksjonalist. I det ligger også beundring  av de som er analytiske, og kan bruke strukturer fra matematikk og fysikk for å skape verdier.  En manual som viser hvordan en ovn, forsterker eller en maskin bygges med ulike dingser og komponenter. Tekniske tegninger med arkitektoniske kvaliteter plasseres inn i  helt nye miljø.  Det blir nesten litt romantisk; maskuline elementer mot feminin fargebakgrunn.  I bildene kan man også se tilsnitt av noe finurlig, humoristisk og androgynt.

Marianne Mehl Lauvland har hatt utstillinger i USA  og Norge med malerier og tegninger.  De siste tre årene  i kunstnerbyen Stavern.  I utformingen benytter hun seg av akryl, tusj, blekk og pastell på lerret og papir.

Men hva slags stil er dette? Det brukes elementer fra teknisk tegning,  grafikk og farger.  Et  ord satt sammen av et spørsmål blir kanskje et passende og foreløpig svar:  ”Whatchamacallit?”

Marianne har jobbet i mange år som lærer i videregående skole og ved institutt for visuelle kunstfag  i USA.