Tre av fire i Agder oppgir å ha god allmennhelse

Første resultater fra omfattende folkehelseundersøkelse i Agder.

I en stor folkehelseundersøkelse som 6 200 egder har besvart, oppgir 76 % prosent av respondentene i Vest-Agder og 75 % i Aust-Agder at de har svært god eller god allmenn helse. – En klar tendens vi ser er at høyere utdanning gir seg uttrykk i bedre helse, sier kultursjef Hege Solli i Aust-Agder fylkeskommune og rådgiver folkehelse Oddmund Frøystein i Vest-Agder fylkeskommune.

Resultatene kommer fram i en folkehelseundersøkelse om helse og trivsel som er gjennomført i Vest-Agder, Aust-Agder og Vestfold. Undersøkelsen er gjennomført for første gang i Norge og er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet (FHI), Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Agder er i undersøkelsen delt opp i fem regioner med utvalgsstørrelser store nok for egne analyser. Funnene for Agder vil bli sammenliknet med Vestfold i en rapport fra FHI i løpet av våren.

– I undersøkelsen har vi stilt en rekke spørsmål om hvordan egdene opplever sin egen helse, trivsel og ulike forhold i lokalsamfunnet, alt sett i forhold til kjønn, alder, utdanning og inntekt. Formålet er at folkehelsearbeidet som bl.a. fylkeskommunene og kommunene driver, skal kunne målrettes enda mer presist enn i dag, sier Frøystein.

Vi trives i Agder 98 % av de som har svart på undersøkelsen i Vest-Agder og 97 % av respondentene i Aust-Agder oppgir at de i stor eller noen grad trives med å bo i kommunen sin. 84 % i Vest-Agder og 82 % i Aust-Agder oppgir at de er svært fornøyd eller ganske fornøyd med tilværelsen.

– Trivselen ser ut til å øke noe med alder og med utdanning. Resultatene viser videre at hvor fornøyde vi er øker med årene opp til en viss alder for å så falle igjen, sier Solli.

 

Psykiske plager

Totalt rapporterte 8 % av respondentene om symptomer på angst eller depresjon i Vest-Agder, mens 11 % oppga dette i Aust-Agder.

Den klart høyeste forekomsten av psykiske plager sees blant kvinner i gruppen 18 til 24 år. Omtrent en femtedel i Vest-Agder og tredjedel i Aust-Agder oppgir symptomer på angst eller depresjon. Tallene her er basert på svar fra henholdsvis 153 kvinner i Vest-Agder og 82 kvinner i Aust-Agder.

 

Forskjeller mellom kjønn og regioner

– Generelt viser undersøkelsen at kvinner skårer bedre på helse og livsstilsfaktorer som kosthold, rusgifter og fysisk aktivitet enn menn. Men menn har bedre psykisk helse og ikke så langvarige sykdommer, sier prosjektleder og forsker Rune Johansen i Folkehelseinstituttet og fortsetter:

– Det er ikke store forskjeller mellom fylkene, men det er en tendens til at Vest-Agder skårer noe bedre enn Aust-Agder på flere spørsmål i undersøkelsen. I en del spørsmål er forskjellene statistisk signifikante, men det må også tas forbehold om at noen av funnene kan være tilfeldige. Og selv om forskjellene er statistisk signifikante, er det ikke sikkert at forskjellene mellom fylkene er så store at de har praktisk betydning, sier Johansen

– Vi ser også noen regionale forskjeller i Agder i folkehelseundersøkelsen. Innbyggere i kommunene i Knutepunkt Sørlandet skårer generelt sett bedre enn de andre regionene i Agder-fylkene, supplerer Solli og Frøystein og legger til at det er nå arbeidet starter med å omsette funnene fra undersøkelsen til konkrete, målrettede tiltak. 

 

Utvalgte funn fra Agder:

Egenvurdert tannhelse: 76 % i Vest-Agder og 74 % i Aust-Agder oppgir at de har svært god eller god tannhelse. Kvinner rapporterer om bedre tannhelse enn menn, i tillegg til at egenvurdert tannhelse vurderes som bedre med lengre utdannelse. Respondenter fra Knutepunkt Sørlandet hadde bedre egenvurdert tannhelse enn i de andre regionene i Agder.

Psykiske plager: For Agder er det funnet at kvinner med lavest utdanningsnivå har høyest forekomst av symptomer på angst/depresjon, omtrent en av fem kvinner. Menn med lav utdanning har også forholdsvis høy forekomst, mens menn og kvinner med høy utdanning har den laveste forekomsten. Forekomsten av psykiske plager synker med økende alder. I aldersgruppen over 80 år øker forekomsten av psykiske plager noe, men her er tallene små og må ikke vektlegges i stor grad. I Agder skårer Lista-regionen bedre enn henholdsvis Østre Agder, Knutepunkt Sørlandet og Setesdal. Arendal skårer signifikant dårligere enn Grimstad, Mandal og Kristiansand.

Sosial støtte: Nærmere 80 % av de som har svart i Agder, har tre eller flere som står dem nær. En av fem opplever at de kun har en eller to som står dem nær, noe som betyr at en forholdsvis stor andel kan være mer utsatt for å oppleve ensomhet dersom en nær person forsvinner fra livet deres. To av hundre personer i Agder har ingen de kan regne med hvis de skulle få store personlige problemer.

Uorganiserte aktiviteter: Omtrent halvparten av de som ble spurt i undersøkelsen rapporterer at de driver med uorganisert aktiviteter ukentlig eller oftere. Andelen i Knutepunkt Sørlandet er signifikant høyere enn i Lindesnesregionen, Setesdal og Østre Agder. Grimstad og Kristiansand skårer bedre enn Arendal og Mandal.

Organiserte aktiviteter: Omtrent en tredjedel av de som ble spurt i undersøkelsen rapporterer at de driver med organisert aktiviteter ukentlig eller oftere. Resultatene for organiserte aktiviteter i Agder samsvarer mye med resultatene for uorganiserte aktiviteter. Knutepunkt Sørlandet skårer signifikant bedre enn Østre Agder. Grimstad og Kristiansand skårer bedre enn Arendal og Mandal.

Fysisk aktivitet: Det er mindre forskjeller mellom Agderfylkene på de som rapporterer at de er fysisk aktive 2-3 ganger per uke eller oftere. Ved statistisk vurdering av hele datamaterialet var kvinner signifikant oftere aktive enn menn og det var en signifikant aldersgradient, eldre trente oftere. Det var også en signifikant utdanningsgradient, der de med høy utdanning trente oftere enn de med lav og middels utdanning.

Lokal tilrettelegging: 94 % i Vest-Agder og 90 % i Aust-Agder oppgir at de har god tilgang til offentlige bygg. 90 % i Vest-Agder og 87 % i Aust-Agder rapporterer at de har god tilgang på kulturtilbud. 96 % i Vest-Agder og 94 % i Aust-Agder sier de har god tilgang på butikker og andre servicetilbud. Andelene med god tilgang til offentlig transport er henholdsvis 73 % i Vest-Agder og 62 % i Aust-Agder.

Kosthold: 80 % av alle innbyggere i Agder rapporterer at de spiste fisk ukentlig eller oftere. I Aust-Agder spiser man fisk hyppigere enn i Vest-Agder (80 % mot 77 %). I Østre Agder oppgis det at man spiser fisk signifikant oftere enn de andre regionene i Agder.

Daglig røyking: Vest-Agder har lavere andel (11 %) daglig-røykere enn Aust-Agder (13 %). Begge fykene har om lag 5 % av-og-til-røykere. I Lindesnesregionen er det en høyere andel (15 %) dagligrøykere enn i de andre regionene i Agder. I Aust-Agder rapporterer en noe høyere andel kvinner enn menn at de røyker daglig, mens i Vest-Agder rapporterer en noe høyere andel menn enn kvinner at de røyker daglig.

Alkoholinntak: 49 % i Vest-Agder og 52 % i Aust-Agder rapporterer at de drikker alkohol oftere enn én gang per måned. 21 % i Vest-Agder og 20 % i Aust-Agder rapporterer at de normalt drikker minst fem enheter hver gang de drikker alkohol.  

 

Om undersøkelsen i Agder-fylkene:

6170 personer fra Aust-Agder og 8532 fra Vest-Agder ble på en tilfeldig måte trukket fra Folkeregisteret høsten 2015. Kun personer 18 år eller eldre ble inkludert. Datainnsamling ble gjennomført av TNS Gallup (nå Kantar TNS). Agder-fylkene hadde en samlet svarprosent på 42,5 %.

Responsen fra de fem regionene i Agder-fylkene var som følger:

  • Knutepunkt Sørlandet 42,8 %
  • Lindesnes-regionen 45,3 %
  • Lista-regionen 39,5 %
  • Setesdal 37,7 %
  • Østre Agder 43,6 %.

 

Se vedlagte rapport «FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN - HELSE OG TRIVSEL 2015. Lokale resultater for Aust-Agder og Vest-Agder» for nærmere informasjon.

 

For ytterligere informasjon og kommentarer, kontakt:

• Kultursjef Hege Solli i Aust-Agder fylkeskommune, 938 80 402 / hege.solli@austagderfk.no

• Rådgiver folkehelse Oddmund Frøystein i Vest-Agder fylkeskommune, 920 13 928 / oddmund.froystein@vaf.no

• Prosjektleder og forsker Rune Johansen i Folkehelseinstituttet, 905 50 811 / Rune.Johansen@fhi.no