Eksamensreglement

• Skriv ut
• Del innhold Lukk
  Tips en venn

  Send epost til:

   

  Din epost:

   

  Tittel:

   

  Melding:

  Del artikkelen

  • Facebook
  • Twitter

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMEN/ HELDAGSPRØVER

Timeprøver og heldagsprøver er en del av den formelle evalueringen ved skolen. Heldagsprøver / terminprøver er også en trening for eleven på hvordan gjennom-føringen av eksamen kan være. Dette betyr at skolen ønsker, så langt det er praktisk mulig, å følge reglement for gjennomføring av eksamen ved heldags-prøver. Dette gjelder særlig forhold omkring brudd på reglene, fusk eller forsøk på fusk. 

Frammøte

• Du skal møte i eksamenslokalet i god tid og senest 15 minutter før eksamen begynner. Rektor kan fastsette annen frammøtetid.
• Dersom du kommer for sent må hovedvakten i eksamenslokalet kontaktes. Hovedvakten tilkaller eksamensansvarlig ved skolen dersom det er tvil om du kan ta eksamen eller ei. Du kan få avlegge eksamen dersom ingen andre eksaminander allerede har forlatt eksamenslokalet, men du får ikke ekstra tid selv om du kommer for sent. Når eksamen har vart i 30 minutter slipper ingen nye eksaminander inn i eksamenslokalet.
• For sent frammøte uten gyldig grunn, kan føre til at du må vente til neste ordinære eksamen før du kan gå opp til eksamen igjen i det samme faget.

Legitimasjon

• Husk å ta med gyldig legitimasjon og vis denne til eksamensvakten på forespørsel.

Forholdene i eksamenslokalet

• Eksaminanden setter seg straks på tilvist plass. Du kan ikke forlate plassen din eller bytte plass uten tillatelse fra eksamensvakten.
• Alle ryggsekker, vesker, bagger og lignende må settes der eksamensvakten bestemmer.
•  Ved pulten får du bare ha skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat/drikke. Eksamensvaktene kan kontrollere hjelpemidlene dersom det er nødvendig.
• Det er forbudt å ha mp3-spiller, mobiltelefon eller andre avspillere/sendere/motakere ved pulten.
• Kontroller at du har mottatt riktig eksamensoppgave straks denne er delt ut. Dersom du mener at du har fått utlevert feil oppgave må du straks melde fra til eksamensvakten.
• Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom deg og andre som avlegger eksamen. Det er heller ikke lov å låne skrivesaker og lignende.
• Du har heller ikke lov til å kommunisere med noen utenfor eksamenslokalet via internett eller andre kommunikasjonskanaler.
• Dersom du har behov for en pause, må du gi tegn til eksamensvakten og vente på tur for å bli fulgt ut.

Eksamenstid

• Tiden som er avsatt til eksamen står på oppgavearket som er utdelt. I tillegg kan du bruke inntil 15 minutter til å klargjøre besvarelsen dersom ikke annet er bestemt.

Papir og innføring

• Alt papir som brukes ved eksamen er merket med skolens navn og blir utlevert av eksamensvaktene.
• Utlevert papir må ikke deles eller rives i stykker.
• Eksamensvaktene leverer ut ekstra papir dersom du trenger det.
• Alt papir skal leveres inn før du forlater eksamenslokalet.
• Dersom du skriver for hånd skal du bruke blå eller svart penn. I oppgaver der det kreves grafiske framstillinger, figurer eller skisser kan blyant og farger benyttes. I noen tilfeller benyttes spesielle papirtyper.
• Dersom skolen benytter papir med gjennomslag må du kontrollere at skriften er tydelig på alle arkene. Du kan ikke bruke korrekturlakk, men kun foreta overstrykninger der dette er nødvendig.
• Dersom eksamen gjennomføres på PC skal du levere besvarelsen på datautskrift og/eller lagre på annet anvist lagringsmedium. Skolen informerer om reglene i hvert enkelt tilfelle.

Merking av svararkene

Øverst på første svararket skal du skrive

•  o eksamensdato
• o eksaminandnummer/kandidatnummer/PAS-nummer (dette får du av skolen)
• o oppgavekoden for det faget du tar eksamen i (står på oppgavearket)
• o kurs, f.eks. Vg1, Vg2, Vg3 eller lignend
• o klassebenevnelse, f.eks. ST3A, EL1C, TIP2B, privatist eller lignende
• o antall innleverte svarark medregnet eventuelle vedlegg

Øverst på alle svararkene skal du skrive

• o sidenummer
• o ditt eksaminandnummer/kandidatnummer/PAS-nummer

Du skal aldri skrive navnet ditt på svararkene. Besvarelsen må ikke merkes slik at sensor kan vite hvem som har svart på oppgaven. Dersom det skal skrives et brev eller lignende vil det enten stå i oppgaven hvilke(t) navn som skal brukes eller du finner på noe selv.

Innlevering av besvarelsen

• Når du vil levere inn besvarelsen gir du tegn til eksamensvakten. Besvarelsen din vil da bli hentet hos deg. Du får ikke forlate plassen din før du får klarsignal om at det er i orden.
• Du skal levere inn alle arkene som du har brukt. Svararkene skal leveres for seg og være nummeret. Arkene fra forberedelsesdelen og kladdearkene skal også leveres inn.
• Dersom du leverer inn besvarelsen før eksamenstiden er slutt, må du også levere inn eksamensoppgavene.
• Arkene fra forberedelsesdelen, kladdeark og eksamensoppgaven kan leveres ut etter eksamenstidens slutt.

Dersom sykdom eller annen rimelig grunn er årsak til at du ikke rekker å fullføre besvarelsen din i løpet av den fastsatte tiden, kan du levere inn kladdeark sammen med besvarelsen. Skolen vil da legge ved en uttalelse som forklarer situasjonen til sensorene. Sensorene kan da betrakte kladdearkene som fullgod del av besvarelsen.

Dersom du ikke rekker å føre inn alt, kan ikke eksamensvaktene nekte deg å legge ved kladden. Det blir opp til sensorene å vurdere om kladdearkene skal vurderes som fullgod del av besvarelsen.

Hjelpemidler ved eksamen

Eksamen kan organiseres med eller uten hjelpemidler. Departementet fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt i hvert enkelt fag ved sentral gitt eksamen. Ved lokal gitt eksamen bestemmer skoleeier og skolen hva som er tillatt. Hjelpemidlene må være formålstjenlige og relevante for eksamen, og ikke svekke grunnlaget for å vurdere eksaminandens kompetanse og måloppnåelse (jfr. forskrift til opplæringslova § 3-31, se uthevet tekst  under).

§ 3-31. Hjelpemiddel til eksamen

 Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.

Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.

Skolen skal informere om tillatte hjelpemidler for hvert enkelt fag. Læreplaner, ordbøker og generelle vurderingsrettledninger er tillatt i alle fag.

Du er selv ansvarlig for å ta med skrivesaker og de hjelpemidler som er tillatt. Eksamensvaktene har anledning til å kontrollere alle hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler som kan benyttes til eksamen skal også kontrolleres.

Bruk av IKT/data ved eksamen

Når det brukes datamaskin for å besvare eksamensoppgaven, må eksaminanden nøye følge de reglene som er angitt for bruk i hvert enkelt fag eller oppgavesett, eller som det på annen måte er informert om av skolen og eksamensvaktene. Brudd på slike retningslinjer vil kunne regnes som fusk selv om dette eventuelt blir oppdaget etter at eksamen er avviklet. Eksempler på regelbrudd kan være:

• innlogging på annet enn anvist område eller anvist nettverk
• åpning/bruk av andre programmer eller filer enn de som er bestemt
• bruk av andre lagringsmedia enn de som er anvist/utdelt
• kommunikasjon eller forsøk på kommunikasjon med andre og bruk av internett (når dette ikke er en del av eksamen)
• utlogging før eksamensbesvarelsen er levert. 

Dersom du kommer i skade for å bryte en av disse reglene ved en feiltakelse, må du straks tilkalle eksamensvakten. Rektor eller eksamensansvarlig tar stilling til konsekvensene av feilen.  

Brudd på reglementet, bortvisning fra eksamen

Dersom du bryter reglene gitt for eksamen i dette reglementet eller du ikke retter deg etter de påleggene som eksamensvaktene gir, kan du – i alvorlige tilfeller og etter å ha blitt advart – bortvises fra eksamen. Før rektor eventuelt fatter vedtak om bortvisning, som er et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen, har du rett til å uttale deg, jfr. forskrift til opplæringsloven § 3-36 (se uthevet tekst under under). Skolen skal begrunne vedtaket om bortvisning skriftlig.

§ 3-36. Bortvising frå eksamen

Elevar og privatistar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamenen. Dersom åtferda til ein elev eller ein privatist er i strid med denne føresegna, kan eleven eller privatisten, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av rektor sjølv og er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for rektor før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring eller ein privatist får medhald i klagen, har han eller ho rett til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk, annullering av eksamen

Eksamen kan annulleres dersom du har fusket eller prøvd å fuske ved eksamen. Eksempler på fusk kan være å

• gi eller prøve å gi ikke tillatt hjelp til andre
• selv motta slik hjelp
• ha med seg eller bruke hjelpemidler som ikke er tillatt
• ha med seg andre elektroniske/digitale hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere med andre i eller utenfor eksamenslokalet

Eksamen kan også annulleres dersom sensor under sensuren oppdager at du har benyttet ulovlige hjelpemidler eller i utilbørlig grad har brukt kilder uten kildeangivelse. Det er rektor som avgjør eventuell annullering. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jfr. forskrift til opplæringsloven § 3-37 (se uthevet tekst under)

§ 3-37. Annullering av eksamen

Dersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av anna årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullere eksamen.

Dersom ein elev har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får standpunktkarakter, blir eksamen annullert.

Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-42 dersom omsynet til elevane tilseier det.

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven eller privatisten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen. Dette gjeld også dersom det er sensorane som oppdagar fusk eller forsøk på fusk. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av rektor sjølv for elevar. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før rektor fattar enkeltvedtak om annullering av eksamen. For privatistar avgjerast spørsmålet av fylkeskommunen. Privatistar skal ha høve til å uttale seg munnleg for fylkeskommunen før enkeltvedtak om annullering av eksamen blir fatta. Eleven eller privatisten har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen.

For elevar som får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, fell standpunktkarakteren bort.

Dersom eksamen i vidaregåande opplæring blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, tidlegast eitt år etter den annullerte eksamenen.

Forfall på grunn av sykdom

Dersom du blir syk og ikke kan møte til eksamen, må du straks varsle skolen og kontakte lege. Sykemeldingen skal snarest mulig leveres eksamensskolen. Dersom du blir syk under eksamen må du straks melde fra til eksamensvaktene som da vil varsle eksamensansvarlig på skolen. Vedkommende avgjør om det er grunnlag for å avbryte eksamen med rett til utsatt eksamen, se avsnittet om Særskilt, ny og utsatt eksamen under.

En eksaminand som har dokumentert gyldig forfall ved ordinær eksamen, har rett til å gå opp på nytt ved første påfølgende eksamen. Du beholder da standpunktkarakteren i faget.

Eksamensresultat

Skolen gir opplysninger om når sensuren blir offentliggjort. Resultatet av eksamen får du vite ved å henvende deg til skolen. Etter at karakteren er gjort kjent har du rett til å lese eller få kopi av din egen besvarelse.

Særskilt, ny og utsatt eksamen

Med uthevet tekst under ser du hvilke rettigheter du har når det gjelder særskilt, ny og utsatt eksamen.

§ 3-33. Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring

Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært.

Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.

§ 3-34. Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring

Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget.

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort.

§ 3-35. Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring

Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når eleven eller privatisten er hindra frå å møte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. Eleven eller privatisten må leggje fram dokumentasjon på dette.

Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.

Eksamensresultat og rett til klage:

Klagerett

Du har rett til å klage på eksamenskarakteren. Klagefristen er 10 dager regnet fra den dagen du burde ha gjort deg kjent med resultatet. Klagen skal være skriftlig og leveres til den skolen hvor du tok eksamen. Du har rett til å se besvarelsen din, eller en kopi av den, etter at karakteren er satt. Karakteren du får etter klagebehandlingen er endelig, og det er viktig å kjenne til at den kan endres til både en bedre eller dårligere karakter, eller at den blir stående uendret. Dersom karakteren endres har du rett til ny dokumentasjon (vitnemål/kompetansebevis), og den dokumentasjonen du først fikk må leveres inn til skolen. Se forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Klage på vurdering for ytterligere informasjon om klageretten.

Se http://lovdata.no for ytterligere informasjon om regelverket knyttet til eksamen og klageretten:

Forskrift til opplæringsloven – Eksamen: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-018.html

Forskrift til opplæringsloven – kapittel 5. Klage på vurdering: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-022.html

Det er denne forskriften det blir henvist til i det følgende.

(Opplæringslova § 2-3 andre ledd, § 3-4 første ledd og privatskulelova § 31)  

§ 5-1. Kva det kan klagast på

Det kan klagast på standpunktkarakterar, avgangskarakterar/eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøver. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter.

§ 5-2. Kven som kan klage

Elevar, lærlingar, privatistar og praksiskandidatar eller dei desse gir skriftleg fullmakt, har klagerett. Foreldre til umyndige elevar, lærlingar eller privatistar har sjølvstendig klagerett. Ein elev under 15 år kan ikkje klage utan skriftleg samtykke frå foreldra.

§ 5-3. Avgjerd i klagesaka

Behandling av klage over karakter kan føre til at karakteren blir ståande eller til at han blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Avgjerda skal grunngivast. Avgjerda er endeleg og kan ikkje klagast på.

Fører klagebehandlinga til endring av vitnemålet/innhaldet i dokumentasjonsbevis, skal det skrivast nytt, og tidlegare vitnemål/dokumentasjon skal leverast tilbake.

Behandling av klage over fag-/sveineprøve kan omgjerast frå ikkje bestått til bestått.

§ 5-4. Saksgangen ved klage

 Dei som har klagerett etter forskrifta § 5-2, skal få opplysningar om høve til å klage, klagefristen og om kva klagen skal innehalde i medhald av denne forskrifta og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 29, 30, 31 og 32. Dei som har klagerett, skal også få informasjon om retten til å få retningslinjer som er gitt sensorane og grunngiving etter forskrifta § 5-7. Klagen skal sendast til den skolen der klagaren er elev. Privatistar sender klagen til den skolen der avgangsprøva/eksamen er halden. Klage som gjeld fag-/sveineprøve, skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda der prøva er halden. Ved klage i samband med skriftleg avgangsprøve i grunnskolen skal skolen sende klagen saman med prøvesvaret til statens utdanningskontor i fylket, jf. forskrifta § 5-9 første ledd. Ved klage i fag der det blir vurdert fleire svar, skal alle elevsvara leggjast ved.

 § 5-5. Klagefristar

Frist for å klage over vedtak som gjeld avgangskarakterar/eksamenskarakterar og standpunktkarakterar er 10 dagar. Frist for å klage over vedtak om vurdering av den praktiske delen av fag- /sveineprøva er 3 veker. Fristen skal reknast frå det tidspunktet da melding om vedtaket er komen fram til den som har klagerett, eller da den som har klagerett, burde ha gjort seg kjend med vedtaket. Fristen blir avbroten når den som har klagerett, ber om grunngiving for vedtaket. Fristen tek igjen til når grunngiving er gitt.

§ 5-6. Formkrav

Klage må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nemne det vedtaket som blir påklaga, og dersom det er nødvendig, gi opplysningar som gjer det mogleg å avgjere spørsmål om klagerett og om klagefristen er halden. Klagen bør innehalde grunngivinga for klagen, jf. likevel forskrifta § 5-9 fjerde ledd siste punktum.

§ 5-7. Rett til grunngiving

Den som har klagerett, jf. forskrifta § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for karakterar i fag der det blir halde munnleg avgangsprøve/eksamen, fastsett standpunktkarakterar, karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og åtferd. Grunngivinga skal givast av sensor eller ein lærar som har teke del i karakterfastsetjinga.

Dersom ein elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det krevjast grunngiving for det. Den som har klagerett, kan ikkje krevje grunngiving av karakter til skriftleg avgangsprøve/eksamen.  

§ 5-8. Rett til å gjere seg kjend med eige svar og eventuelle retningslinjer for sensorar ved skriftleg avgangsprøve/eksamen

Eleven/privatisten/lærlingen har etter at karakter ved skriftleg avgangsprøve/eksamen er fastsett, rett til å gjere seg kjend med eige svar. På oppmoding skal han/ho få kopi av svaret. Eleven/privatisten/lærlingen kan også krevje at eventuelle retningslinjer som er gitt sensorane til hjelp ved sensureringa, blir lagde fram.

§ 5-9. Klage over karakter til skriftleg avgangsprøve/eksamen. Klageinstans og klagebehandling. Oppbevaring av eksamenssvar ved skriftleg avgangsprøve/eksamen

Klageinstans for vurdering av skriftleg avgangsprøve i grunnskolen er ei klagenemnd på 3 medlemmer. Statens utdanningskontor i fylket oppnemner klagenemndene.

Klageinstans for vurdering av skriftleg sentralgitt eksamen i vidaregåande opplæring er klagenemnd oppnemnd av statens utdanningskontor i fylket. Klageinstans for vurdering av skriftleg lokalgitt eksamen i vidaregåande opplæring er klagenemnd oppnemnd av fylkeskommunen etter retningslinjer gitt av statens utdanningskontor i fylket. Medlemmene av ei klagenemnd må ikkje ha teke del i førstegangsbedømminga og bør så langt mogleg ikkje vere frå den same skolen som klagaren. Når det er felles sensur for fleire grunnskolar, skal medlemmene så langt råd er ikkje vere frå same skolen som klagaren. Klagenemnda skal gjerast kjend med den karakteren prøvesvaret fekk ved den ordinære sensuren. Nemnda skal elles ikkje få andre opplysningar enn svaret og dei opplysningane som kan leggjast ved svaret ved eksamen. Nemnda skal ikkje gjerast kjend med eventuell grunngiving for klagen.

Ved klage over karakter til skriftleg avgangsprøve/eksamen prøver nemnda alle sider ved karakterfastsetjinga. Finn ho at karakteren er urimeleg i forhold til eksamensprestasjonen, set ho ny karakter. Prøvesvar/eksamenssvar skal oppbevarast ved skolen i minst eitt år.

§ 5-10. Klage over karakter ved munnleg avgangsprøve/eksamen. Klageinstans og klagebehandling

Ved munnleg avgangsprøve/eksamen kan det berre klagast over formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. Ved klage over munnleg avgangsprøve/eksamen innhentar rektor fråsegn frå sensor og eksaminator og sender desse fråsegnene og klagen saman med si eiga fråsegn til statens utdanningskontor i fylket ved klage i grunnskolen og til fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde som klageinstans, ved klage i vidaregåande opplæring. Kopi av fråsegnene skal sendast til klagaren.

Dersom klagaren får medhald i klage over munnleg avgangsprøve/eksamen, skal karakteren annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny avgangsprøve/eksamen. Dersom klagaren vel å gå opp til ny munnleg avgangsprøve/eksamen, skal prøvesvaret bedømmast av ny sensor. Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny. Melding om faget skal givast eleven med same frist som ved ordinær prøve.

§ 5-11. Klage over eksamensresultat ved andre, ikkje-skriftlege eksamenar i vidaregåande opplæring

Ved andre ikkje-skriftlege eksamenar enn munnleg eksamen, der det ikkje ligg føre dokumentasjon som kan vurderast av ei klagenemnd, kan det berre klagast over formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. I slike tilfelle skal ein følgje same prosedyren som for munnleg eksamen i forskrifta § 5-10.

Dersom ein slik eksamen resulterer i dokumentasjon som kan vurderast fagleg av ei klagenemnd, skal ein følgje same prosedyren som for skriftleg eksamen i forskrifta § 5-9.

§ 5-12. Klage over standpunktkarakter. Klageinstans og klagebehandling

Ved klage over standpunktkarakter, eller over vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter, kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er følgde. Med klagen skal følgje fråsegn frå faglæraren om korleis karakteren er fastsett eller kvifor karakter ikkje er sett, og fråsegn frå rektor om saksbehandlinga ved skolen. Kopi av fråsegna skal sendast klagaren.

Klageinstans i grunnskolen er Fylkesmannen. Klageinstans i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde. Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus er klageinstans når klagaren tek vidaregåande opplæring ved privat skole i utlandet. Dersom klagen blir funnen rettkomen, må klageinstansen presisere kva reglar han meiner er brotne eller det kan reisast tvil om er brotne, og sende saka tilbake til skolen. Klageinstansen skal informere klagaren om resultatet av klagebehandlinga. Rektor og faglærar gjennomfører ny vurdering. Rektor set endeleg karakter. Den nye avgjerda kan det ikkje klagast på.

Finn klageinstansen at klagaren ikkje kan få medhald, er avgjerda endeleg.

§ 5-13. Klage over karakter i orden og åtferd. Klageinstans og klagebehandling

Ved klage over karakter i orden og åtferd skal eleven sin kontaktlærer og rektor gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen. I fråsegna skal det gjerast greie for kva karakterar i orden og åtferd som har vore gitt tidlegare, kva tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda og ei fyldig grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglement for skolen, utskrift av protokoll som viser korleis skolen har behandla saka m.m. skal leggjast ved fråsegna. Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at karakteren kunne bli sett ned og eventuell anna korrespondanse med foreldra. Klagaren skal ha kopi av fråsegna.

Klageinstans i grunnskolen er statens utdanningskontor i fylket. Klageinstans i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.

Klageinstansen avgjer om klagen skal medføre endring av karakteren til gunst eller ugunst for klagaren.

§ 5-14. Klage over bedømminga av den praktiske delen av fag-/sveineprøva i vidaregåande opplæring

Klage over den faglege vurderinga av prøvearbeidet til ikkje bestått skal sendast til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda i det fylket der prøva er gjennomført, jf. forskrifta § 5-4 andre ledd, siste punktum. Yrkesopplæringsnemnda sender klagen til prøvenemnda. Klageinstans for klage over bedømming av fag-/sveineprøve er klagenemnda oppnemnd i medhald av opplæringslova § 12-6. Medlemmene i ei klagenemnd må ikkje ha teke del i førstegongsbedømminga og bør ikkje vere frå ei lærebedrift der klagaren er lærling. Klagenemnda kan omgjere resultatet frå ikkje bestått til bestått, avvise klagen eller oppheve prøvenemnda si avgjerd og vise til ny prøve. Klage som er grunngitt med formelle feil eller andre ikkje-faglege forhold, skal behandlast av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda som førsteinstans og med fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde som klageinstans. Dersom det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjerande verknad for prøveresultatet, skal avgjerda i prøvenemnda opphevast. Prøva skal da haldast for ikkje gjennomført, og klagaren har høve til å gjennomføre ny prøve så snart som mogleg.

SÆRSKILTE TILTAK VED EKSAMEN / PRØVER:
Etter søknad til rektor kan fremmedspråklige eksaminander og eksaminander med ulike vansker/ funksjonshemninger få særskilt tilrettelegging ved eksamen. Skolen orienterer i god tid om tiltak som kan settes i verk. Tidsfrist for innlevering av søknad fastsettes av skolen. Søknaden avgjøres av rektor. Rektors avgjørelse kan påklages til UFD – Utd.dir. Elever kan etter søknad med vedlegg av sakkyndig uttalelse få tilrettelagte forhold på heldagsprøver og eksamener. Rådgiver / kontaktlærer hjelper eleven som søker å fylle ut søknadsskjema og leverer dette til inspektør II. Søknaden gjelder for ett skoleår av gangen. Elever kan bl.a. søke om:

• å få forlenget tid med 1 t
• å få lest oppgaveteksten
• å få bruke tekstbehandlingsutstyr
• å få benytte et eget rom
• å få benytte tolk
• å få forklart vanskelige ord og uttrykk
• å få bruke tospråklig ordliste
• å få muntlig høring etter en skriftlig prøve
   

Det er opptil faglærer å vurdere hvilke tilrettelegging som skal skje på kortere prøver, f.eks. 2 - 3 timer’s prøver.

Ang. den sakkyndige vurderingen

Rådgiver / den pedagogisk-psykologiske instans kan være behjelpelig med informasjon om tilstrekkelig sakkyndig vurdering. Dokumentene/ uttalelsene fra den sakkyndige/ f.eks. lege, som skal ligge til grunn for søknaden, må være av nyere dato.