På utsiden av biblioteket ligger en pelskåpe noen har slengt fra seg. Plutselig roper Ine. "Vææææ! Den rører seg.. Nei er det mulig? Jo seriøst, den rører seg". Jentene reiser seg og kikker nervøst ut gjennom glassveggen. Pelskåpa ligger der, men den er grådig svær til bare å være en kåpe. Bibliotekaren titter også etter og klør seg hodet. "Underlig."
Så blir det stille igjen og bibliotekaren jobber intenst videre. Med ett fornemmer hun en diger skygge en meter unna. "Iiiiiik." Hun skvetter i stolen. Det er en ulv. Den fortsetter innover mot jentene med åpen munn og flekkende tenner. Jentene hyler himmelhøyt.
Har ulven vandret helt fra Oslomarka til Grimstad? Det kan da ikke være mulig. Noen har vel kledd seg ut. Eller? Den beveger seg smidig og får med seg alt som skjer.
Nå kommer flere elever inn med stirrende øyne. "Hvaaaa, er den ekte?" og "Hvem er inni?" og "Kan det være Øyvind Toft?"
Ulven snurrer rundt i full fart og noen jenter skriker, mens de fleste har begynt å le. Alle holder seg på god avstand.
Så kommer Gudrun og sønnen Haakon på åtte inn. De peker på ulven, går sakte nærmere. Haakon vil helt bort og ja, han tør. Ulven stanser opp og ser på han. Så gir den labb.
"Haaaaah", det må være noen inni. Nå er all tvil borte.
Ulven reiser seg så på to bein og går mot de fire jentene. Igjen hyler de, men må også le. De andre elevene slapper også mer av og bibliotekaren ler høyt og bryter regelen om å være stille i biblioteket.
Etter noen flere raske snurringer lusker ulven rolig ut av biblioteket. "Er den noen flere jeg kan skremme?"
Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.