Skolens historikk
Før denne skolen ble etablert som offentlig skole, drev snekkerlærer Tor Vik fra 1933 en privat snekkerskole på Blakstad, med tilskudd fra fylket. Denne skolen ble kalt Aust-Agder husflids- og håndverksskole.
I 1938 overtok fylket, og det vi i dag kjenner som Blakstad videregående skole ble startet under navnet Aust-Agder fylkes arbeidsskole, og var den gang underlagt Landbruksdepartementet.
Smiing og snekkerfag var fagfeltene. Skolen hadde to klasser, i alt 22 elever første året.
Einar Krag var bestyrer og smedlærer, Tor Vik var snekkerlærer.
Fra skolens formålsparagraf den gangen kan nevnes:
"Føremålet med skolen er å gje unge lærehuga gutar opplæring i snikkar- og smedarbeid, særleg tilskipa for landsens formål."
I 1952 ble skolen overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet, skiftet status fra arbeidsskole til yrkesskole, og fikk navnet Aust-Agder Fylkes Yrkesskole for håndverk og industri.
I 1962 ble navnet endret til Aust-Agder fylkes yrkesskole.
I 1964 overtok fylket ansvaret for alle de videregående skolene, og navnet ble da endret til Blakstad Yrkesskole. Skolen hadde da 7 klasser med i alt 79 elever. Rektor, 8 lærere og 10 andre ansatte.
I 1994 ble navnet endret til Blakstad videregående skole.
Hva har skjedd av store hendelser og spesielle ting gjennom årene:
Som nevnt ovenfor, startet det hele i 1938, som Aust-Agder fylkes arbeidsskole.
Ny smie ble bygd på Blakstad i 1938, og tatt i bruk 1. januar 1939.
I 1940 fikk skolen ny snekkerbygning. Ny tømrerbygning kom i 1946.
I 1949 fikk skolen bygd egen badstue, og tilbygg til smia i 1950.
Det første internatbygget, for 44 elever, sto ferdig i 1956. Dette er senere bygd om til spesialrom og kontorer.
Kjøkken, spisesal, og ny teorifløy ble tatt i bruk i 1962.
I 1964 var nytt verkstedbygg for mekanikere, sveising, og elektrofag ferdig.
Året etter, i 1965, var det lokaler for videregående mekanikere og avdeling for bilfag som kunne tas i bruk.
Og alle disse nye undervisningstilbudene ble igangsatt etter hvert som skolen ble bygd ut.
I 1970 ble den første av dagens hybelbygg ferdig. I 1971 kom det andre.
Så fulgte administrasjonsfløyen etter, samme året.
Høsten 1971 var også det såkalte voksenopplæringsbygget ferdig.
Dette var, etter initiativ fra vegsjefen, bygd med tanke på utdanning av voksne i anleggsmaskinreparatørfaget, og som en av de aller første skoler i landet startet Blakstad Yrkesskole med 40 ukers kurs i dette faget høsten 1971.
Denne høsten opprettet også Blakstad en filialklasse for mekanikere på Evje, og en filial i Valle, med 2 halvårige husflidsklasser.
Sommeren og høsten 1972 gjennomførte Blakstad i samarbeid med Amvs, 2 mekanikerkurs for elever fra Kypros og Malta. Disse kursene ble arrangert etter oppdrag fra Europarådet.
I 1973 ble skolens gymnastikksal ferdig.
Dette skoleåret ble det også igangsatt 10 ukers voksenopplæringskurs for anleggsmaskinførere. Det ble så gjennomført 8 slike kurs de nærmeste par årene
I 1974 ble det bygd på en etasje på voksenopplæringsbygget, for å gi plass til nye tilbud.
I 1975 startet så yrkessjåførutdanningen som 9 ukers kurs. Blakstad var en av de 5 første skoler i landet med dette tilbud. Nå tok skolen i bruk første del av arealene på Skarsbru, som øvingsområde.
Denne høsten pensjoneres rektor Einar Krag, og Knut K. Rausand overtar.
I 1976 overtar skolen kommunens gamle aldershjem, og starter ombygging av dette til skoleformål. Yrkessjåførlinjen tar så disse lokaler i bruk til teoriundervisning og tilhold.
Vinteren 1977 starter Blakstad Yrkesskole på oppdrag for Kirke- og undervisningsdepartementet, landets første anleggsmaskinførerlinje som "prøvekurs". Dette er vellykket, og linjen blir fast etablert. Kapasitetsøkning blir vedtatt, med elevinntak til 1-årig kurs 2 ganger pr år, allerede fra høsten 77.
Øvingsområdet utbygges som del av undervisningen, våren 1978 kommer den første brakkerigg på Skarsbru, og hele den nye anleggsavdelingen etablerer seg der.
I 1979 monteres den første store plasthallen på Skarsbru. Brakker og containere følger, og anleggsmaskinreparatørkurset følger etter for å ta seg av nødvendig vedlikehold og reparasjoner på maskinparken.
Anleggsmaskinreparatørlinjen blir nå igangsatt som en to-årig videregående yrkesskolelinje.
I 1980 bli skolens eneste "jentetilbud", linjen for kjole og draktsøm, avviklet.
Det blir fastlagt ny kapasitetsøkning på anleggsmaskinførersiden, nå til 4 klasser à 12 elever, og stor utbygging på Skarsbru blir vedtatt.
For å få utnyttet det kostbare utstyret som er tilført denne avdelingen, starter anleggsmaskinførerlinjen nå med å ta inn elever til 1-årig kurs 4 ganger i året; august, oktober, januar og mars. Tre av disse klassene må altså ha sommerferien i sitt skoleår. Men dette fungerer bra.
Våren 1981 står nybygget ferdig på Skarsbru, med verksteder, serviceanlegg, lærerrom og undervisningsavdeling for anleggsmaskinlinjene.
I 1982 blir elektroverkstedene på Blakstad bygd om, og det blir felles grunnopplæring for elektrotilbudene ved skolen. To elektronikk-klasser må nå ut i leide lokaler.
Skoleårene 1981/82 og 1982/83 hadde skolen hvert år 455 elever, dette er det høyeste antall ordinære elever i skolens historie. I tillegg hadde skolen svært mange kurselever.
I 1983 fikk skolen i oppdrag å bygge opp en egen kursavdeling for ADK kurs, (anlegg, drift, og kontroll av vann- og avløpsanlegg). Med økonomi og bistand fra SFT og Miljøverndepartementet ble det bygd en egen brakkeseksjon og montert plasthall for øvingsarbeidene på Skarsbru.
I 1985 fikk anleggsmaskinavdelingen administrasjonsbygg med kantine ferdig på Skarsbru.
Avdelingen får i oppdrag fra KUF å utvikle og utprøve ny fagplan.
Mekanikerklassene på Blakstad blir også forsøksklasser for ny fagplan.
I 1986 blir Radio/TV-linjen endret til audio/video, og måtte ut i leide lokaler.
I 1987 får vi ny landslinjeordning. Kapasiteten blir nå økt til 16 elever pr klasse for alle 6 klassene på anleggsavdelingen.
I 1988/89 blir det bygd opp en rekke hus av brakkeseksjoner og montert flere plasthaller på Skarsbru. I 1989 flytter så yrkessjåføravdelingen hele sin virksomhet hit.
VK I Transportfag blir opprettet på Skarsbru. Skolen får så i oppdrag av RVO, rådet for videregående opplæring, å starte utprøving av VK II Transportfag.
Anleggsavdelingen får i oppdrag å etablere sentral lærlingskole for anleggsmaskinfagene.
I 1990 får yrkessjåførkursene ny fagplan og endres fra 9 uker til 19 uker (1/2-årig kurs).
Ny forskrift setter i gang stor virksomhet på ADK-sektoren på Skarsbru. 3 ukers kurs går nå kontinuerlig i nesten 4 skoleår. Elever fra hele landet.
Stor kursvirksomhet på mange felt innen anleggs- og transportfagene på Skarsbru. Over 500 kurselever pr år.
I 1992 starter skolen prøvekurs for VK II Anleggsmaskinførere, som landslinje. Dette blir etter prøveåret gjort om til to 1/2-årig VK II kurs, hvert med inntak to ganger pr år. Ordningen varer til Reform 94 tar over og VK II kursene forsvinner.
I 1993 er skolen med på tilrettelegging og kursing av lærere mot Reform 94.
I 1994 legges grunnkursene om, og reformplanene tas i bruk.
I 1995 får så skolen nytt VK I Anlegg og bergverk, og nytt VK I Arbeidsmaskiner
Rektor Knut K. Rausand blir pensjonert i 1998, og Bernt Skutlaberg overtar.
I 1999 står nytt byggfagbygg ferdig på Blakstad, og byggfagklassene blir samlet.
I 2001 bygges det nytt verksted for VK I Arbeidsmaskiner på Skarsbru.
På Blakstad blir den gamle tømrerbygningen i tre revet, mens restaurering av snekkerbygningen igangsettes som opplæringsprosjekt for byggseksjonen.
I 2003 får skolen ny rektor igjen, Nils Inge Øyna overtar.
Nytt bibliotek og stor datasal bygges i 2004.
Høsten 2007 begynner Byggteknikk arbeidet med sitt største prosjekt på flere år, et nytt skytterhus på Uvann. Bygget står ferdig våren 2009.
I 2007 bygges det et nytt telt på 210 m2 for byggfag. Det skal i hovedsak brukes til lager.
Høsten 2008 får skolen et nytt utdanningsprogram; Vg2 Båtbyggerfag. Blakstad vgs er eneste skolen i landet med dette utdanningsprogrammet.