Det første som ventet oss i København var den svenske ambassaden. Vi fikk en rask innføring i nordisk politikk og hvordan situasjonen i Norden er og på hvilken måte samarbeidet kan forsterkes. En ambassade er et formelt sted med tunge rutiner og regler, det var noe vi merket godt når vi var der. For å komme inn måtte vi gjennom en sikkerhetsklarering. Følelsen av å bli gransket og overvåket forsvant ikke med det første. Det skal sies at diplomatene var veldig imøtekommende, forståelsesfulle og svarte på alt vi spurte dem om.¬¬
Åpningen av nordisk råds sesjon bar et sterkt preg av hendelsene som fant sted i Oslo og på Utøya 22/7. Det ble holdt 1 minutts stillhet og alle statslederne åpnet velkomsttalene sine med å rose Jens Stoltenberg og Norges reaksjon i etterkant av terrorhandlingene. Det var et ekstremt rørende øyeblikk. Statsministrene fikk oss til å innse hvor viktig det er at Norden står sammen under vanskelige tider og det å møte trusler med mer åpenhet og demokrati.
Før åpningen av nordisk råds sesjon på Christiansborg måtte vi først gå igjennom en omfattende sikkerhetskontroll. Det var nesten slik at vi fikk følelsen av hvordan det er å være kriminell. Det var dekorert med overvåkningskameraer og vakter over hele området. Vi ble tildelt pressekort og stemningen var svært formell. I Christiansborg hadde vi muligheten til å intervjue politikere fra hele Norden. Selv klarte vi å huke tak i Martin Kolberg (Ap)da han var på vei til lunsj og lokalpolitiker Tormod Vågsnes (Krf).
Martin Kolberg ga oss en leksjon i nordisk samarbeid og hvor viktig det faktisk er for lille Norge å åpne seg og samarbeide med andre. Norge har ikke merket mye til den økonomiske krisen, vi har det egentlig ganske godt her oppe med alle oljepengene våre. Men vi har mange arbeidsplasser vi kan tilby til våre nordiske naboer. Hittil har det vært litt vanskelig å bo i et land og arbeide i et annet, det kan også oppstå problemer når man vil studere i et annet nordisk land. I tillegg har ikke vi i Norge så altfor mye vi skulle sagt i verdenssammenheng, ved å samarbeide og stå sammen har vi mye større makt. Faktisk bor det 25 millioner personer i Norden, noe som ville gitt oss en mulighet til å fremme meningen vår i verdenssammenheng.
De store klimaspørsmålene var meget aktuelle under Nordisk råds sesjon i København. Ønsket om reduserte utslipp av drivhusgasser tross økt energiproduksjon har over lengre tid engasjert nordiske parlamentarikere. Rådet har lansert forslag som for eksempel en nordisk miljøbilavtale, mer effektiv energibruk i offentlig sektor, energimålsetninger, biodrivstoffvisjon og mye mer.
Lokalpolitiker for Krf i Arendal, Tormod Vågsnes, legger ikke skjul på at Arendals satsning på klima og miljø kan være til inspirasjon for andre byer i Norden. I den forbindelse håper han at det nordiske samarbeidet øker innenfor dette viktige temaet.
Martin Kolberg (Ap) fortalte om hvor aktuelt det var å få igjennom et vedtak av et felles pantemerke i Norden. Det er nemlig slik at hvert år kastes det 1 milliard tomme flasker og bokser som ikke kunne pantes fordi de var kjøpt i et annet nordisk land. De tomme boksene tilsvarer 20 000 tonn aluminium og kan spare oss for masse penger siden aluminiumsprisen har skutt i været under finanskrisa. Ved å få til en felles nordisk panteordning vil vi kunne spare både miljø og penger.
På onsdagen besøkte vi Ørestad gymnasium der vi ble vist rundt av danske elever. Skolen har omtrent 1100 elever og er sannsynligvis den mest ettertraktede skolen i Danmark grunnet sitt høye søkertall. Skolen er bygget i 2005 og er en moderne skole med alternative klasseromsløsninger. De danske elevene vi møtte, Mathias og Christoffer, er svært fornøyd med skole- og arbeidsmiljøet.
Som tidligere nevnt var vi 20 ungdommer fra deler av Norden som snakket finsk, svensk og norsk. Vi fikk selv prøvd nordisk samarbeid i praksis. Selv om det er mange likheter mellom de nordiske landene er det også noen små forskjeller. Disse forskjellene blir fort synlige når man skal samarbeide for et felles mål. Det var litt vanskelig i starten men etter hvert begynte vi å sette pris på forskjellene. Selv om vi alle er fra Norden, bærer vi fortsatt preg av landet vi kommer fra. Blant annet sov mange på rom med folk fra andre land, en av oss var på rom med en fra Finland og merket hvor mye vi faktisk hadde til felles.
Vi oppfordrer alle ungdommer til å stifte nordiske bekjentskap og oppleve deres kultur. Etter dagene i København omringet av forskjellige språk snakket vi begge en blanding av norsk, svensk, finsk og dansk. En av foreningen Nordens hovedsaker er å bryte barrierer og hindre at hvert enkelt nordisk land isolerer seg. De nordiske landene har så mye til felles at de har mye å tjene på ved og stå sammen. For eksempel ville vi stått mye sterkere hvis vi sto samlet som ett Norden ovenfor resten av verden.
