Generelt om retten til rådgivning
Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving.
Tilbudet skal være kjent for elever og foresatte, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving innebærer at eleven skal kunne få informasjon, veileding, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjørelser i tilknytting til yrkes – og utdanningsvalg.
Rådgivinga kan være både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønsker vil avgjøre formen som tas i bruk. Rådgivinga skal medvirke til å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter.
For at rådgivinga skal bli best mulig for eleven, skal skolen ha et helhetsperspektiv på eleven og se den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i sammenheng.
Eleven skal få den hjelpa han/hun trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser, uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller.
Ansvar
Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle eleven sine rettigheter etter forskrift til opplæringslova §§ 22-1 til 22-3.
Ansvaret innebærer blant annet at begge formene for rådgiving skal utføres av personale med relevant kompetanse for de to områdene.
Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbudet blir tilfredsstillende.
Opplæringsloven/ansvarsomfang
Kommunen/fylkeskommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.
Kommunen/fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt.
Kommunen/fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennom fører med hjemmel i § 14-1 fjerde ledd.