- Elevane treng digitalt kompetente, vaksne navigatørar på lærings- og danningsreisa i informasjonssamfunnet. På sitt beste kan dette bli ei sosial heis for ei mengde av dagens (screenagers) i skolen, men det krev ein digitalt kompetent heisførar. På same måte som meteorologen kikkar ut av vindauget før han melder veret, må både lærarar og andre vaksne begynne å kikke inn i dei unge si digitale livsverd for å kunne ivareta utdannings- og oppdragaransvaret sitt fullt og heilt.
(Rune Krumsvik, 2007).
Det digitale aspektet i kunnskapssamfunnet krever at alle har kompetanse innen digitale kommunikasjonsformer, læring av kunnskap gjennom digitale ressurser, og det digitale grunnlaget for verdiskapning og identitet.
For å lykkes med å implementere bruk av digitale verktøy i skolen er det tre hovedelementer som må være på plass;
- teknologi og infrastruktur (nettverk og velfungerende digitale verktøy)
- læringsinnhold (digitale læringsressurser), og
- digital kompetanse (kunnskap om pedagogisk bruk av IKT)
Aust-Agder fylkeskommune har gjennom de siste årene avsatt midler for å heve den digitale kompetansen hos skoleledere og lærere.
NDLA - Nasjonal digital læringsarena
Med bakgrunn bl.a.i Soria-Moria erklæringen fra 2005 og intensjonen om å innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring, foreslo regjeringen i 2007 å bevilge 50 mill kroner til en satsing på utvikling av digitale læremidler. Fylkeskommunene ble invitert til å søke på dette, og 18 fylkeskommuner utenom Oslo har nå i to år samarbeidet om utvilklingen av digitale læringsressurser innenfor det som kalles Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA).
Flere av fylkets videregående skoler benytter tilbudet fra NDLA som supplement til den tradisjonelle læreboka. Det er også gjort forsøk med å erstatte læreboka fullt ut med tilsvarende fagressurs på NDLA.
Det forventes en stadig utvikling i kvalitet og innhold av læringsressursene i NDLA, slik at disse blir en naturlig del av det totale læremiddeltilfanget som skolene kan velge i for årene som kommer.