Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr.
Regionene
Vi sammenligner 3 regioner, ”Kyst”, ”Skog” og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle). Per 2010 er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen relativt sett har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal” .
Den største forskjellen man ser mellom regionene gjelder for småviltet. Skogsfuglbestanden er mye lavere i ”Kyst” enn i ”Skog” og ”Setesdal”. Tettheten av rådyr er større i ”Kystregionen”. Det er også stor forskjell på jaktfeltstørrelsen i regionene og antall elg felt per jaktfelt. I ”Kyst”-regionen er jaktfeltene svært små og det blir felt få elg per jaktfelt i gjennomsnitt.
Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort
Gjennom data fra de aldersregistrerte elgene ser man at oksene vokser frem til ca. 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevirstørrelse målt som antall tagger i geviret. Oksene med alder over 6 år er ca 220 kg tunge og har 8 tagger i gjennomsnitt. Dersom man ønsker å ha storokser i bestanden er det opplagt at man må legge til rette for at en god del individ blir 6 år eller eldre. Kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne viser at de lave kalveratene og tvillingratene som blir observert under jakta i Agder-fylkene høyst sannsynlig ikke skyldes en lav andel kyr i de høyproduktive aldersklassene.
Vektutviklingen til hjort, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som hos elgen. Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder da de har en gjennomsnittsvekt rundt 115 kg. Fra denne alderen er også de fleste individene ”kronhjorter” med 12 tagger eller mer. Hindene vokser frem til 3-4 års alder og når ei gjennomsnittsvekt rundt 65 kg.
Flått og hjortelusflue
Selv om hjortelusflue ikke ble registrert i Agder merker man seg spesielt at hjortelusflue ble funnet på 3 individer i Drangedal i 2010. For rådyr oppfordres jegere til å gjøre dette i alle kommuner. I kommuner hvor opplysninger om flått og hjortelusflue ikke samles inn på kjevelapp eller tannkonvolutter oppfordres alle jegere til å legge inn opplysninger av flått og flue på www.flattogflue.no.
Elg og skogbruk
Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er små. Dette vises først og fremst ved at det er få konflikter mellom personer som ønsker å redusere elgtettheten for å spare furuskogen og miljø som ønsker å holde elgtettheten høyere. Selv om data fra beitetakseringer er begrenset, underbygger beitetakseringene at bare en liten del av furukvisten blir beitet. Sett fra et rent skogbruksmessig synspunkt har trolig elgbeitingen i Agder gitt et positivt bidrag ved at elgen har fungert som ”gratis løvrydder”.
De viktige biotopene for biologisk mangfold i skog i Agder er i svært stor grad knyttet til løvskog. Osp og eik er to svært sentrale treslag. Med den elgtettheten man hadde og delvis har blir rekrutteringen av disse treslagene (m.fl.) begrenset av elg (hjorteviltet) sin beiting. Ut fra et ”føre var prinsipp” må man derfor anta at den tette elgbestanden i Agder har hatt en negativ virkning på biologisk mangfold i skog. Dersom beitetrykket opprettholdes over lengre tid må man anta at effekten bli stadig større.
Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder
Lav tilgang på fôr av høy kvalitet vurderes fremdeles som den mest sannsynlige årsaken til den lave bestandskondisjonen i Agder.