Viktige hovedmål for fylkeskommunene på landbruks- og matområdet er å:
- styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser
- styrke samhandlingen med andre aktuelle regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken
- styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken
- sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklings- arbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsområder
Næringsutvikling i landbruket.
Fylkeskommunenes engasjement innenfor næringsutvikling i landbruket må ses i sammenheng med fylkeskommunenes øvrige næringspolitiske arbeid og eierskapet til Innovasjon Norge. Landbruks- og matdepartementet ønsker derfor på generelt grunnlag at fylkeskommunene i større grad engasjerer seg i landbruksbasert næringsutvikling, legger til rette for lokal vekstkraft og støtter opp under og stimulerer regionale forutsetninger og fortrinn for innovasjon og verdiskaping.
Fylkeskommunene skal i den forbindelse være en aktiv samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammene som forvaltes av Innovasjon Norge. Departementet legger til grunn at de regionale partnerskapene drøfter den videre oppfølgingen av og arbeidet med verdiskapingsprogrammene som en del av arbeidet med den regionale næringsstrategien innenfor landbruket. Møtearenaene skal bidra til målrettet bruk av virkemidlene nasjonalt og regionalt, og til økt samhandling og innovasjon.
Klima, areal og samfunnsplanlegging
Fylkeskommunene skal bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas i samfunnsplanleggingen, bl.a. gjennom økt bruk av fornybar energi og styrket jordvern. Regjeringen legger fortsatt opp til en restriktiv linje når det gjelder omdisponering av dyrket og dyrkbar mark. Fylkeskommunene har et ansvar for vern av dyrket og dyrkbar jord gjennom fylkesplanleggingen og i dialog med kommunene i planprosesser, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011.
Det er viktig å utvikle landbrukets positive klima- og energibidrag. Som politisk aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, eiendomsbesitter og energiaktør oppfordres fylkeskommunene til å arbeide for energieffektivisering, økt andel fornybar energi og materialbruk. Gjennom arbeid med klima- og energiplaner bør fylkeskommunene sørge for god dialog med landbrukssektoren med sikte på konkrete klima- og energibidrag fra sektoren.
Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket
Fylkeskommunenes ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunenes brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Utfordringen framover er å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekruttering til utdanningen. Det vil også være et stort behov framover for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Det vises til nærmere beskrivelser av mål og retningslinjer for ordningen i beskrivelsen under.
Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket
Landbruks- og matdepartementet viser til Prop. 122 S (2011-2012) Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m., og Stortingets behandling av denne. For budsjettåret 2013 er det under Landbrukets utviklingsfond videreført en ramme på til sammen 26 mill. kroner til rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket, herav 6 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) og 20 mill. kroner til fylkeskommunenes tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.
Overordna mål og retningslinjer for ordningen
Det er et overordna mål at ordningen skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Det vises spesielt til Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder 2013-2014.
Ubrukt bevilgning kan ikke benyttes innenfor andre sektorområder fylkeskommunene har ansvar for, eller til generell drift av naturbrukslinjene i de videregående skolene.
Prioriterte områder bør være:
- Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det kan også gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning grunnleggende landbruksutdanning.
- Prosjekter/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen.
- Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbruks- linjene i den videregående skole.
- Arbeid knyttet til likestilling i landbruket.
Ordningen og prosjektene det blir gitt støtte til må ses i sammenheng med andre ordninger og aktører som arbeider med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.
Landbruks- og matdepartementet forutsetter at det fortsatt legges til rette for et forpliktende samarbeid med næringen om innretningen av midlene knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving og den landbrukspolitiske dialogen i fylket generelt.