I forbindelse med en planlagt oppgradering av den 300 kV høyspenningslinjen som går tvers i gjennom Aust-Agder, fra Kristiansand transformatorstasjon og inn i Telemark, så gjennomføres det i sommer og høst en arkeologisk registrering, da dette ikke ble utført når linjen ble bygget på 70-tallet. Under registreringen ble det øst i Gjerstad kommune, nord for Andersmyrheia og Trollvassheia, og ikke langt fra grensen til Kragerø, registrert en lav oppmuring i stein.
På en "holme" av fast fjell i myrlandskapet bevokst med røsslyng og furu- og bjerketrær ligger oppmuringen. Den ligger ikke på det høyeste punktet, men på den sørhellende siden. Det er en tilnærmet sirkulær oppmuring med diameter på 1,6 m, høyde opptil ca. 0,4 m. Den består av både flate og kantrunde steiner, som er delvis utrast i nordvest-hjørnet. Det er ingen synlige løse steiner på "holmen" idag. Nordkanten avgrenses av stor flat hellelignende stein, 95 cm lang. Fire sikre hjørnesteiner, i nord, øst og sørkantene, tydelig anbragt for å danne en sirkulær form. Mindre steiner fyller ut mellom de større. Denne oppmuringen er intensjonell, men kan ikke settes i forbindelse med kjente forhistoriske gårdsanlegg, og den ligner heller ikke på en grenserøys. Dette er er en røys bygget som en grav, en fangstmarksgrav.
Fangstmarksgraver er en betegnelse på en gruppe graver som ikke er tilknyttet forhistoriske jordbrukssamfunn. Dette er graver som ligger langt ute i utmarka, eller inne på fjellet, i områder uten jordbruk. De opptrer som enkelt graver eller i mindre ansamlinger. Gravene er bygget av stein som små lave røyser og kan være anlagt på mange ulike steder i terrenget. Ofte ligger de i nærheten av vann, enkelte ved mulige ferdselsveier, og endel er lokalisert på plasser med utsikt.
Gravrøysa i Gjerstad ligger ikke ved vann, og dens plassering er heller ikke synlig fra et større område rundt røysa. Den er heller ikke anlagt på det høyeste punktet, men i ei sørvendt helling. Grunnen til dette kjenner vi ikke.
Hvem er så begravet i denne og andre fangstmarksgraver? Og fra hvilken tid er graven fra?
Vi vet ikke dette med sikkerhet i forhold til denne røysa, men på Hardangervidda og på Østlandet har flere fangstmarksgravene blitt arkeologisk undersøkt. Noen av gravene har et fullverdig våpensett inkludert pilspisser, leirkar og andre funn. Og i noen har det også blitt funnet redskaper som sigd, som kan knyttes til jordbruk. De undersøkte gravene dateres til eldre jernalder og første del av yngre jernalder. Sannsynligvis er det personer som har hatt jakt- og fangst som en hovednæring eller ihvertfall som en viktig næringsvei som er gravlagt i disse gravene, og i noen av gravene på østlandet er det gjort funn som peker mot sørsamisk kultur.
Denne gravrøysa i Gjerstad skiller seg ut gjennom at den ikke er formet som en røys med skrånende sider. Den er bygget ved at større steiner gir formen som mindre steiner fyller ut. Dette løfter graven i terrenget, noe som gjør den mer synlig. Hvorfor den har fått den lokaliseringen den har, og ikke er plassert over og ved vannet like mot sør er ukjent. Den skiller seg også ut fra de andre fangstmarksgravene, der mange av disse er funnet på fjellet, ved at den ligger i den kystnære skogen.
Gravrøysa er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Røysa er intakt i dag med unntak av litt utrasing på en side, og må ikke skades på noen som helst måte.
-------
Etter skogbrannen i Froland i 2008, kontrollregistrerte arkeologene i fylkeskommunen de kjente kulturminnene i forhold til eventuelle skader påført av brannen. På sørsiden av Jurdalsknuten ligger det en fangstmarksgrav, synlig som en lav steinrøys på nakent fjell.
Noen lenker til artikler om fangstmarksgraver:
Blog: Arkeologi i nord
Fangstmarksgraver i Buskerud
Samer i sør
Forfatter: Nils Ole Sundet, AAfk