Flåt gruve kom i drift som nikkelgruve i 1872, men alt fra 1844 var det drift på kopper her (under kopperverket i Åraksbø). I 1872 ble det også oppført smelteverk på Evje. Flåt gruve og smelteverket var i drift fram til 1945. Malmsona i Flåt ga opphav til hele 75 % av norsk nikkelproduksjon. Det ble tatt ut 3 mill tonn malm, som ga 22 500 tonn nikkel og 14 500 tonn kopper.
Gruva i Flåt og verket i Evje var også opphav til dampskipstrafikken i Otra, Setesdalsbanen og Raffmeringsverk i Kristiansand — nå Falconbridge Nikkelverk.
Setesdalsbanen åpnet for rimelig frakt, og førte til at feltspatdriften kom i gang i distriktet. De første pegmatittgruvene ble satt i drift etter kvarts til bruk i smelteverket på Evje ca 1880. Norsk Feltspat Co. AS ble startet på Evje 11913. Ca 1 mill tonn feltspat er tatt ut av feltspatgruvene i Evje, der Lie-gruva har vært den største i landet.
I området Evje/Iveland skal det ha vært drift i opp til 600 større eller mindre brudd. I Iveland ble det særlig drevet etter feltspat. I tillegg ble det utvunnet betraktelige mengder kvarts, glimmer og en rekke mineraler som inneholder sjeldne grunnstoffer. Det er særlig den sist nevnte gruppe mineraler som har fått stor oppmerksomhet blant geologer og amatørsamlere verden rundt. Over 110 ulike og til dels sjeldne mineraler er funnet her. Utenlandske mineralsamlere startet aktiv letevirksomhet i området allerede før 1900, og det utviklet seg tidlig som møteplass for samlere.
Theodor Gautestad startet Norges første steinbutikk på Evje i 1964 og Norges første steinsliperi på cabuchon i 1965. Norges første og eldste geologiforening (Sørlandets
geologiforening) ble stiftet i butikken til Theodor Gautestad på Evje i 1969. Sjeldne mineraler fra Evje/Iveland har vært brukt i forskning og høyteknologiindustri.
Madame Curie brukte uranholdige mineraler fra Evje i sin forskning på radioaktivitet. Iveland og Evje og Hornnes er i dag internasjonalt kjente destinasjoner for steininteresserte.
Les mer om flåt gruve her.