Jobremyr
Jobremyr ligger ca. 900 m sørøst for Iveland kirke i Birketveit og er ei myr som ligger inneklemt mellom fjellknauser. Over myra løper det en synlig forhøyning, i rett linje, som er spesielt synlig i hver ende. Aslak Fjermedal var en lokalhistoriker som sammen med andre interesserte foretok en nærmere undersøkelse av veien over Jobremyr på 1950-tallet.
Veien over myra er ca 180 m lang. På overflaten ser den ut til å ha en bredde på 2,5 - 3 m, men veien har aldri vært så bred. Undersøkelser gjord ved graving gjennom myrtorva viser at veien ligger på dybder mellom 0,3-1 m. Videre vet en at veibanen besto av grus og småstein med enkelte heller over trestokker. I enkelte partier måler veibanen mindre enn 1 m i bredde. Fra 97 m fra myrkanten i nordvest ble 5-6 m av veien avdekt. Her fremkom heller og stokker som har vært deler av veibanen, i opptil ca. 3 m bredde.
Veier fra jernalder
Veier over myr er kjent som kavlebruer, dvs. en trebrolegning for å ta seg over myra. Dette kan være kraftige konstruksjoner, flere lag med stokker over hverandre. Bevaringsforholdene i myra, med liten tilgang til luft er gode, slik at stokkene ofte er bevart og kan dateres. Veien over Jobremyr er konstruert med to lag stokker. Det som skiller veien over Jobremyr fra andre er at det er benyttet steinheller som dekke over trestokkene i bunnen. Hellene er opptil 70 cm i diameter og ligger både enkeltvis, men også flere lagt sammen.
En prøve av en bjørkestokk fra veien ble C14-datert ved laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, i 1960. Dateringsresultatet ble 800+- 100 år e. Kr. dvs. overgangen mellom merovingertid/vikiingtid.
Bilde av veifaret over Jobremyr, bilde tatt mot sørvest.
Veifaret over Jobremyr
Hvorfor er det anlagt en vei over nettopp denne myra? Strekningen over Jobremyr må ses i sammenheng med andre kulturminner i området og kommunikasjonslinjer. I bygda Birketveit er det registrert gravhauger og en bygdeborg fra jernalderen, og kirkestedet strekker seg tilbake til middelalderen. Terrenget øst for Birketveit er svært kupert. Jobremyr ligger langs en trase fra Birketveit i østlig retning som tar i bruk det naturlige terrenget på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det er av naturgitte årsaker ikke mange alternativer i denne retningen fra Birketveit. På grunn av det vanskelige terrenget og Jobremyrs begrensete utstrekning, var det nok lettere å lage en farbar vei over myra enn å ta en omvei. Det var mye jobb med å konstruere og vedlikeholde en vei over en myr, så veien må ha ha vært viktig. Om veien var farbar med kjerre vet vi ikke med sikkerhet, men den ble i hvert fall benyttet av gående og ridende.
Jobremyr er ikke eneste myr med veifar i Iveland. På Kyrkjemyra vest for Birketveit og på Skinnarkarten øst for Jobremyr registrerte Aslak Fjermedal og co. også synlige veifar over myr.
Link til Jobremyr i kulturminnesøk
Kilder: A. Fjermedal, Iveland II, 1962, side 118-124.
Utvidet lesing om kavlebruer: Ingrid Smedstad, Etableringen av et organisert veihold i Midt-Norge i tidlig historisk tid. Varia 16, Universitetets oldsaksamling, Oslo 1988