Masovnen- hjertet i jernverket

Månedens kulturminne er masovnsanlegget ved Næs Jernverksmuseum- de eneste intakte masovnene i Norge! Masovnen har med god grunn vært beskrevet som selve hjertet ved et jernverk. Ved masovnen på Næs er tre faser med masovnsdrift representert ved ett kulturminne. Museet åpner for sesongen 15. mai.

Masovnen på Næs med dam og vannrenner

Vernebygget med masovnene og vannrenna

I den høye masovnen ble bergmalm omsmeltet til råjern. Med trekull som drivstoff og innblåsing av luft, ble temperaturen i bunnen av ovnen hevet til over 1200 °C. Ved denne temperaturen ble både jern og slagg flytende og begge ble tappet ut med jevne mellomrom. Masovnen brant kontinuerlig, dag og natt, ofte opptil 2 år i strekk. Ovnen slukte enorme mengder trekull.

Jernmalmen kom fra flere av gruvene i Arendalsfeltet, bl.a. verkets ”hjemmegruve” på Solberg. Arendalsmalm regnes som det reneste i Norge og alle de store, gamle jernverkene fikk malm fra en eller flere av gruvene i feltet. Arendalsfeltet strekker seg fra Fevik til Tvedestrand og malm herfra var utgangspunkt for to tredjedeler av jernet produsert ved de størst gamle Norsk jernverkene.

Trekullet ble produsert i kullmiler rundt om i skogene i distriktet. Man regner med at det gikk 120 dagsverk til brenning av en trekullmile – kapping og stabling av tømmer, bygging og brenning av mile og riving og kjøring av trekull til jernverket. Trekullet fra en slik mile ble brent opp i masovnen i løpet av to dager.

De eldste europeiske masovnene man kjenner til er fra Sverige og kan dateres tilbake til middelalderen. De middelalderske ovnene var betydelig mindre enn de 9 m høye kolossene på  Næs, men teknologien var det samme. Moderne masovner fungerer fremdeles etter de samme prinsippene, men har en produksjonskapasitet som er flere tusen ganger større enn ovnene på Næs. De eldste masovnene vi kjenner til i Norge er fra første halvdelen av1600-tallet. Disse fantes blant  i Bærum, Fossum, og også i Barbu i Arendal.

Baasland Jernverk ble opprettet i Holt i 1665 og masovnen ble bygd ved Lilleelv, som ligger ved dagens golfbane. I 1738 ble en ny masovn bygget ved Storelva, der den står i dag, og verket skiftet navn til Næs Jernverk. Masovnen ble drevet i nesten hundre år før den ble utvidet til en dobbel masovn og dette anlegget var i drift ca. 40 år til. I en periode seint på 1800-tallet ble verkets råjernsproduksjon flyttet til Egeland Verk. Men i 1886 ble smelting av råjern gjenopptatt på Næs med en ny, moderne masovn, bygd inn i kjernen av en av de eldre ovnene. Denne var høyere enn sine forgjengere og hadde et lukket system der avgassene først forvarmet ovnens egen innblåsningsluft, før den ble ført videre til bruk i en annen ovn for røsting av malm. Denne innretningen var i drift frem til 1909 og rester av den siste smelten på Næs kan ennå sees i bunnen av sjakten.  

Søndre Masovn og gutt som kikker

Mange fine vedovner og andre støpegods ble støpt ved foten av masovnene på Næs, men masovns hovedprodukt var jernbarrer. Dette råjernet er sprøtt og er ikke smibart. Jernbarrene måtte videreforedles til smijern i hammersmia og senere ble noen også videreforedlet igjen til stål. Det finnes forholdsvis mange Næs ovner igjen i hus og museer i distriktet og ellers i Norge og Danmark, men av de millioner av råjernsbarrer produsert på Næs er kun en igjen!

Masovnene er nå bygd inn under et vernebygg som er formet som masovnsbygning fra midten av 1800-tallet. Dammen, som var hovedkraftkilde til verkets innretninger, er gjenoppbygget og det er også laget fungerende rekonstruksjoner av vannrenne, vannhjul og blåsebelg. Ved masovnen på Næs er tre faser med masovnsdrift representert ved ett kulturminne og både bevaring og formidling av den foregår under samme tak.

Belgene og resten av masovnsanlegg kan oppleves hver dag fra 15. mai og ut august, se http://www.jernverksmuseet.no for mer detaljer.

Teksten er skrevet av Stan Reed, konservator/fagkonsulent ved Næs Jernverksmuseum


  • Publisert 1. mai 2012
  • Sist endret 30. april 2012

Kontaktinformasjon:

Sentralbord: 37 01 73 00
Faks: 37 01 73 03
E-post: postmottak@austagderfk.no

Org.nr. 943039046

Om informasjonskapsler

Kontaktinformasjon:

Besøksadresse:
Aust-Agder fylkeskommune
Ragnvald Blakstadsvei 1
4838 Arendal

Post- og fakturaadresse:
Aust-Agder fylkeskommune
Postboks 788 Stoa
4809 Arendal

Webredaktør:

Eirik Mykland
Telefon: 37 01 73 44
E-post: webredaktor@austagderfk.no

For ansatte