Munker regner vi på at hører til det erke-sørlandske. Kakene har i seg omtrent de samme ingrediensene som vafler, men blir allikevel så forskjellige. Når en begynner å etterspørre oppskrifter og opplysninger, finner en ut at det både er flere varianter og at opphavet neppe er lokalt.
Munker slik Ruth Songe lager dem
Ruth Songe (f. 1920) fra Øya i Søndeled, har laget munker hele sitt liv. Hun bruker sin mors oppskrift (Anne Kittelsen Øya), men da hun bodde på Songe, fant hun ut at den oppskriften mange brukte der, Anne Soloddens, var svært lik.
Anne Kittelsen Øyas munker
3 egg
2 kopper farin
2 kopper surmelk
4 kopper hvetemel
4 ts bakepulver
½ ts kardemomme
Litt sitrondråper
Margarin i hullene
Framgangsmåte
Egg og sukker piskes godt. Rør inn surmelk, sikt hvetemel med bakepulver og krydder. La røra hvile litt. I mens varmes munkejernet. Ruth Songe mener munkene blir best ved å bruke gammeldags støypejerns munkepanne. Jernet må være helt varmt før en begynner. Legg en liten klatt margarin i hvert hull, smøret vil da frese opp. Deretter ei skje røre i hvert hull. Når det er gått et par minutter snur hun munka med en strikkepinne en tredjedels omgang. Hun venter til ”fyllet”, det tynne, renner ned i hullet og danner ny skorpe. Når denne etter kort tid har festa seg, snur hun resten. Da blir munka rund. Det tar omtrent 10 minutter å steike ei panne.
En må stadig kontrollere at jernet ikke er for varmt, er det blitt det, må temperaturen skrus ned, ellers blir munkene brent. Hun har ny margarin og ny røre i hvert hull og gjentar prosessen. Denne oppskriften gir fem panner munker, 35 stykker. Hun lar munkene dryppe av seg overflødig fett på et kjøkkenpapir så de ikke blir feite å ta på.
”Gjærmunker”
Mange eldre kvinner kjenner begrepet gjærmunker fra sine yngre år, men sier raskt at de munkene en lager nå er bedre, de er framfor alt lettere og søtere. Gjærmunker lagde en før når en ikke hadde så mye egg. Sannsynligvis er gjærmunker en mye eldre form for munker, og disse likner en eldre variant av danskenes ”æbleskiver”.
Utbredelse
Munker finnes i noen eldre norske kokebøker, men ikke i alle. Det er usikket om munker har hatt et større utbredelsesområde her til lands enn i dag, eller om munker er importgods over Skagerrak. Det er liten tvil om at danskenes ”æbleskiver” med eller uten epler eller svisker, må ha samme opphav som våre munker. I Nederland lages det fortsatt ”poffertjes”, som er små gjærmunker som rulles i melis – disse selges fra vogner ved store festivaler.
Opphav og navn
Munkene har opphav langt tilbake, kanskje til middelalder. De uthamra ”æbleskivepannene”, (senere støpte), for bruk over åpen ild, kan også indikere høy alder på bakverket.
Den folke-etymologiske forklaringen av navnet er at den runde kaka likner en snau munkeskalle.
Ordet munke eller monke gir ikke annen mening for oss i dag enn klosterbrødre og dette bakverket. Går en til eldre ordbøker finne en at både på eldre norsk, svensk og dansk betyr ”munk” el. ”munke” en ”deigklump, melbolle – efter den tykke og pløsne form”.
Om både kakene og navnene er gamle, så er de like gode og lekre å lage og fortære den dag i dag.
Les hele historien og om flere varianter, og se hele filmen, i ”Lokalhistorie for Søndeled og Risør – Årbok 2010”.
Forfatter: Kirsten Hellerdal, Aust-Agder fylkeskommune