Arendal er første gang nevnt som en kjent havn i 1528, og var et sted der det ble lastet og losset. Utover på 1600- tallet økte aktiviteten, med grunnlag i jerngruver, trelast, handel og sjøfart vokste det frem små formuer som måtte beskyttes. Den første kjente befestningen i Arendal er blokkhuset som lå på Neset, på grensen mellom Langsæ og Barbu gårdenes grunn. Det ble bygget i tømmer i 1677, og lå i fjellsiden noe bak det som senere ble Nedre Batteri. Den utløsende faktor for befestningen var nok krigstiden som følge av at kong Christian 5. gikk i land i Skåne i 1676. For å trygge liv og næring bygget Arendal sitt ”Christians Naade” (blokkhuset). Etter krigen forfalt blokkhuset og i følge en beretning brant restene opp, mens kanoner og kuler ble overført til Kristiansand.
I 1700 ble det ny krig, idet koalisjonen Danmark-Norge, Sachsen-Polen og Russland gikk til angrep på Sverige. I krigens første store slag, fikk danskekongen så mye juling av Karl 12 at han ble satt ut av krigsspillet i flere år. Ufredstiden gjorde at en oppgradering av befestningene i Arendal igjen ble av interesse, og man begynte byggingen av det som senere skulle bli kalt ”Citadellet”, det vi kjenner som Batteriet i dag, og som sto ferdig til Fredrik 4.s besøk i 1704. Man satte samtidig også i stand Blokkhuset, og man fikk batterier på Sandvigen, Merdø og Skindfelltangen. Batteriet på Sandvigen het ”Spillemands Batteri”, og skal ha skremt vekk svenske skip i 1710. Batteriet lå der gamle Sandvigodden fyr står i dag, en rausemur på ytre langside er de siste restene.I 1708 nevnes Blokkhuset og Batteriet i Arendal som ”bestaaende”, og i 1735 nevnes at Blokkhuset var ”demoleret”. Dets skjebne ble endelig avgjort i 1740, da byfogden i et skriv til grunneierne av Langsæv og Barbu gårder sa opp festet.
Under den Store nordiske krig ble flere Arendals-skip tatt av fienden, og tapene var store, for assuranse hadde man ikke. For å slippe å betale skatt til Kristiansand, tilbød Arendal kongen to krigsskip, de to galeiene, ”Fridericus Quartus” og ”Louise”, fullt bemannet og betalt. Det ble raskt akseptert, og ett av dem skal ha vært med i Tordenskjolds eskadre under hans vellykkede angrep på den svenske flåten i Strømstad. I 1723 fikk Arendal sine kjøpstadsprivilegier, bekreftet i 1735. Før det hadde man forsmedelig nok kun vært borgere av Christiansand. Ved kong Christian 6. s besøk i 1733 ble Arendals Borgerbevæpning etablert. På Jean Neuwerths prospekt av Arendal fra ca 1760, er det kun malt ett flagg i byen og det står på ”Citadellet”, Øvre Batteri.
I 1807 terrorbombet britiske styrker København og ranet den dansk-norske flåte, noe som førte oss inn i Napoleonskrigene. I Arendal var byens Borgerlige Militære fra 1805 organisert med et Artillerikorps, et Infanterikoprs og et Jægerkorps. Den 19. august 1807, tre dager etter at britene var gått i land ved København, varslet Arendals byfogd Berg artillerikaptein Askjeldsen at krig var nær forestående. Batteriet ble samme kveld bemannet med seks mann av borgervakten, avløst av to mann på dagtid, og en kanon var nå alltid ladd for signalskudd. Soldater fra det Vesterlenske regiment rykket inn for å forsterke Sandvigen Batteri, et nytt batteri etablert ca 1800 der Løversens eiendom er i dag. Dette batteriet skal ha stått ferdig utrustet i 1808, og skal ha overtatt 10 stykk tolv punds kanoner av Morten M . Kallevig, i følge en beretning. I august 1807 ble det også holdt borgervæpningssesjon, og det ble opprettet en sivil ”Defensjonskomite” for å understøtte de militære. Arendal var klar til å forsvare seg mot inntrengere, og i en rapport av 9. januar 1808 het det at ”den velvilligste ånd hersket ved de militære foranstaltninger til batterienes besetning”, og ”ingen steder på kysten er mer ordnet enn i Arendal”.
Batteriet i Arendal har altså klart hatt en militær funksjon, som forsvarsverk under flere store kriger, men har betydd mer enn det. Da Arendal i 1723 fikk bystatus var det ikke minst takket være at beboerne i ufredsårene lojalt hadde stilt opp for Kongen, med både to galeier og ved å vise evne og forsvarsvilje ved å bekoste batteriene og bemanne dem. Takken var by-privilegiene, og med frigivelse fra Kristiansand fikk man store muligheter til velstand og inntekter fra handel og sjøfart, og Arendal ble landets rikeste by.
Utsikt over Galtesund fra Batteriet med kanoner og hollandske lindetrær
Om man tenker seg Arendal med sine holmer og kanaler, hvor var så møteplassen for folk den gang? Man hadde ikke noe torg, der var det vann, byens ”Indre Poll”, og byen var preget av smale brygger og broer. Bortsett fra en aldri så liten kirkebakke, så var folks møteplass nettopp Batteriet. Nedre batteri var beplantet med skyggefulle hollandske lindetrær og forsynt med benker. Der lå A.G. Sandbergs Hotel, byens første, der lå postkontoret og et ”Sprøitehus”, og der la etter hvert de første dampbåtene til. Øvre batteri var da som nå byens utsiktspunkt, der man vinket adjø til sine sjøfarere og nøt utsikten og samværet med andre. Fridjof Foss skriver i ”Arendal Byes Historie”:
”Lige fra Batteriets Anlæg i 1788 til dets Nedlæggelse, igjennem næsten tre Menneskealdre, var det et yndet Opholdssted for byens befolkning. Her samledes Byens Skibsredere for at diskutere om Fragter og Veir og Vind og se paa kommende og afgaaende Fartøier, hid sendte Mødre sine Børn til en fælles Legeplads, og senere da Dampskibsfarten begyndte og Flagget paa Fløiaasen heistes for at bebude, at Skibet var i sigte, hastede Gamle og Unge ud til Batteriet for med speidende Blikke at se efter Røgen i Sundet.”
Batteriet var rett og slett det sentrale møtested i Arendal! Kan også nevne at når ”Det Arendalske Skydeselskab”, stiftet i 1786, skulle skyte ”paa Pappegøien” på Skydebanen, så skjøt man gjerne først salutt fra Batteriet. Det gjorde man etter hvert også på 17. mai og ved andre store anledninger. Norges føste premierte rokonkurranse gikk fra Batteriet, rundt Terneholmen og tilbake, den 17. mai 1842 .
Teksten er redigert etter kilder av Alf M Sandberg