Kulturlandskap
Innslaget av natur og kultur i landskapet varierer mellom tilsynelatende uberørte fjellområder med nesten usynlige spor etter forhistorisk fangst, til åpne jordbruksbygder, boligområder, gamle strandsteder ved kysten, stasjonsbyer og bysentrum. Kulturlandskapsbegrepet blir i hovedsak brukt i forbindelse med jordbrukets landskap, hvor man finner dyrkede jorder, beiter, gårdstun, gamle veifar, åkerholmer osv, men begrepet omfatter alle landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet.
De fleste som opplever kulturlandskapet synes det vakkert selv om de mangler kunnskap om hvordan landskapet er utviklet og hva det inneholder. Det å benytte miljøverdiene som grunnlag for opplevelser, enten det skjer gjennom bil og togvindu eller til fots på tur, er gratis. Slike goder som er tilgjengelige for alle og ikke forbrukes av den enkelte kalles fellesgoder, og det å ta vare på dem er et samfunnsansvar.
Kystens kulturlandskap
Kystens kulturlandskap smaker av salt og hardt arbeid og vitner om menneskers liv og virke i kystlandskapet fra steinalder og frem til dagens høyteknologiske bedrifter og ferieliv. Agderkystens sentrale posisjon i norsk og europeisk skipsfart fra ca 1650-1900 har satt sitt preg på landsdelen, og flere av våre nasjonalt viktige kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til denne epoken. Viktige kulturminner og kulturmiljøer i kystlandskapet er uthavnene, kystbyene, fyr og sjømerker samt fartøy og bygninger knyttet til ulik næringsvirksomhet og fiske.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Bondens landskap er et resultat av samspillet mellom naturens prosesser og menneskers bruk av jorda for primært å skaffe mat. Vi har hatt jorbruk i Norge siden mennesket begynte å dyrke jorda og holde beitedyr i steinalderen for omkring 6000 år siden. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jorbrukslandskap er resultat av den samlede aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og og vedlikehold for å opprettholdes.
Rygnestad og Flateland i Valle er utvalgt som et av 20 utvalgte kulturlandskap i landbruket som skal sikres gjennom langvarig skjøtsel og forvaltning. Les mer om dette hos Landbruks- og mat departementet her , eller hos fylkesmannen i Aust-Agder her. Regional forvaltning og kommuner samarbeider med grunneiere og brukere for å å lage gode planer for forvaltning, skjøtsel og vedlikehold av natur- og kulturverdiene i områdene.
Generelle miljøtiltak i landskapet
Fylkesmannen gir tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturlandskapselementer gjennom regionalt miljøprogram. Regionalt miljøprogram innebærer en overføring av myndighet fra statlig til regionalt nivå, slik at en del av tilskuddsordningene for jordbruket er tilpasset lokale behov. Se fylkesmannens nettsider for søknadskjema og mer informasjon om ordningen.
Den europeiske landskapskonvensjonen
Vi har storslått natur og praktfulle landskap i Norge. Fra hele verden kommer det folk for å oppleve naturen, stillheten og roen. Men de omgivelsene vi lager selv, er ikke alltid like storslåtte.
Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen overordnet plan eller tanke. Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes – gradvis og til dels umerkelig, og uten at de har hatt reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Nettopp mangelen på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen er bakgrunnen for at Europarådet startet arbeidet med Den europeiske landskapskonvensjonen. 23. oktober 2001 vedtok Norge, som det aller første landet i Europa, å iverksette konvensjonen. Etter at ti land hadde ratifisert, trådte konvensjonen i kraft 1. mars 2004. Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning.
Les mer om den Europeiske landskapskonvensjonen her.
Hageanlegget på Furøya , Tvedestrand
Kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen samarbeider med -fylkesmannen, kommunene, Riksantikvaren og andre for å ta vare på de kulturhistoriske verdiene i landskapet.