Fredninger etter kulturminneloven
Alle kulturminner eldre enn 1536 og bygninger eldre enn 1650 er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4. Kulturminner yngre enn 1650 kan fredes etter kulturminnelovens § 15, hvis de kulturhistorisk eller arkitektonisk har nasjonal verdi. Dette kalles vedtaksfredning.
Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet. Vedtaksfredete bygninger har strenge vernebestemmelser angående eksteriør, og som regel også for interiør. Det er også mulig å frede et område rundt en bygning ved hjelp av § 19 i kulturminneloven.
Ønsker man å frede et større kulturmiljø eller et landskap med flere typer kulturminner, benyttes § 20 i kulturminneloven.
De fleste fredete anleggene i Aust-Agder finner vi i Setesdal, særlig i Valle kommune, og langs kysten
Les mer om grunnlaget for vern i Riksantikvarens vernestrategi. (red.anm: ødelagt lenke fjernet 30.8 2012)
Hovedbygningen på Froland Verk er fredet.
Bevaring etter plan- og bygningsloven
Kulturminner og kulturmiljøer kan vernes gjennom å reguleres til "hensynssone", med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11- 8. Det innebærer at bygninger eller anlegg ikke kan rives, det kan også lages bestemmelser for eksteriøret, men man står fritt til å endre en bygning innvendig.
Ved vern av større kulturmiljøer legger man ofte vekt på å bevare helheten for eksempel med bygninger, trapper, hager, vegetasjon, veier, terreng, landskapsformasjoner osv.
I Aust-Agder er det særlig kystkommunene som har områder som er regulert til spesialområde bevaring. Sentrumsområdene i både Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand, samt deler av Arendal sentrum er regulert med bevaring som formål. Det samme gjelder for en del av uthavnene.
Lyngør er regulert til bevaring.
Verneverdig
Selv om et kulturminne eller kulturmiljø ikke er fredet eller regulert til spesialområde bevaring, kan det være verneverdig. Det er derfor viktig at både kommunen og fylkeskommunen vurderer verneverdien til disse kulturminnene i forbindelse med plan- og byggesaker. Noen ganger kan det være nødvendig å gi dem et formelt vern, enten gjennom fredning eller regulering til spesialområde bevaring. Men like viktig er det at den enkelte eier er oppmerksom på og verdsetter de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene.
Sefrak er et register for gamle bygninger
De fleste norske bygninger fra før 1900, er registrert i det nasjonale bygningsregisteret Sefrak. Det innebærer ikke at bygningen har et formelt vern. En Sefrak-registrert bygning er en indikasjon på at bygningen kan være verneverdig, eller at den tilhører et verneverdig kultumiljø eller kulturlandskap. Sefrakskjemaet har bilder, samt opplysninger om bygningens alder, opprinnelig funksjon,historie osv. Sefrak-registeret er et nyttig hjelpemiddel både for kommunene og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.
Alle de 13 bygningene på Bratteklev Skipsbyggeri og museum er fredet