Arkeologi
Digital kartfesting av gravhaug.
Aust-Agder er rikt på kulturminner. Det gir både muligheter og ansvar. Våre kilder til kunnskap om historien på et sted er fragmentert, og kan ofte synes å være noe tilfeldig. I de eldste periodene av vår historie fantes ikke skriftspråk og arkeologer forsøker å forstå hvor og hvordan folk levde i fortiden på grunnlag av fysiske spor.
Skal vi finne ut hvordan folk levde i landsdelen for riktig lenge siden, i den tiden før historien ble skrevet, må vi studere de gjenstandene og og rester av strukturer som er etterlatt. Gravhauger, boplasser, daglige bruksting, produksjonsavfall, veifar, bygdeborger og andre spor fra fortiden kan fortelle mye om liv og samfunnsforhold. Slike kulturminner er vår viktigste kilde til kunnskap og forståelse fra de eldste tider, og det er derfor spesielt viktig å ta vare på denne typen kulturminner.
På grunn av sin høye alder er disse kulturminnene automatisk fredet. Det betyr at de er fredet enten man kjenner til dem eller ikke, og at områder med potensial for funn av slike kulturminner må undersøkes av arkeolog før de reguleres eller bygges ut.
Monumental gravrøys på Jerken, Arendal kommune.
Landskapet gjemmer fortsatt spor etter folk som har levd her i tidligere tider, og ofte er de ikke lengre synlige på grunn av vegetasjon eller fordi de ligger under markoverflaten. I Aust-Agder er det hittil registrert ca. 4600 automatisk fredete kulturminner. Funnene spenner fra steinalderlokaliteter til middelalderbygninger og kirker.
Generelt er det er kjent flest gravminner som gravhauger og gravrøyser. Dette er monumenter og minner som ble anlagt for å være synlig i sin samtid og som var viktige holdepunkt i det fysiske landskapet så vel som i det religiøse eller mytologiske landskapet. Bykle kommune skiller seg vesentlig fra denne statistikken med over 1000 registrerte kullgroper for produksjon av kull og en rekke jernfremstillingsanlegg fra middelalder. Ellers så finnes det spor etter jordbruk og bosetning i form av rydningsrøyser og husstrukturer, veianlegg, bygdeborger og fangstanlegg for å nevne noe.
Noen typer kulturminner var også gjemt i sin samtid. Skattefunn og depotfunn er eksempler på dette. Et av de største og mest spennende skattefunnene i Norge er Slemmestadskatten fra Lia i Landvik som trolig ble gjemt i slutten av vikingtid. Kulturminnene tilhører oss alle, og vi har et felles ansvar for å bruke, glede oss over og ta vare på disse kulturminnene i landskapet som beriker vårt fysiske miljø og landskap.
Innmåling av jernfremstillingsanlegg på Lislefjødd, Bykle.