Aust-Agder fylkeskommunes politiske styringsstruktur bygger på kommuneloven. Innenfor rammene av denne er det mulig med ulike varianter av politisk organisering.
Helt siden revisjonen av fylkeskommunene i 1976 har Aust-Agder fylkeskommune vært bygd på formannskapsmodellen. Fylkestinget (direkte valgt siden 1976) og fylkesutvalget fungerer i forhold til hverandre som kommunestyre og formannskap gjør i primærkommunene.
Fylkestinget
Fylkestinget består av 35 medlemmer, og er fylkeskommunens øverste myndighet. Det kan ta opp til behandling de saker som det vil og må fatte avgjørelser i
- budsjett
- økonomiplan
- fylkesplansaker
Fylkestinget behandler også jevnlig saker som dreier seg om økonomiske bevilgninger.
Her er fylkestingets medlemmer
Fylkesutvalget
Fylkesutvalget fungerer som fylkeskommunens driftsstyre. Det forbereder ellers budsjett, økonomiplan og fylkesplansaker før endelig behandling i fylkestinget.
Her er fylkesutvalgets medlemmer
Fagkomiteer
Fylkestinget er delt inn i fagkomiteer:
Utdannings- og helsekomiteen
Utdannings- og helsekomiteen har følgende arbeidsområder:
- Utdanning
- Folkehelse
- Tannhelse
- Helsepolitikk for øvrig
Samferdsels- og miljøkomiteen
Samferdsels- og miljøkomiteen har følgende arbeidsområder:
- Veg/kollektiv/samferdsel
- Energi
- Miljø
Kultur- og næringskomiteen
Kultur- og næringskomiteen har følgende arbeidsområder:
- Næring
- Landbruk
- Kultur
- Kulturminnevern
- Internasjonalt arbeid
- Øvrig regionalutvikling
Komiteene har ikke selvstendig beslutningsmyndighet, men forbereder saker for fylkestinget som deretter fatter vedtak i plenum.